Avventer Irak-oppfølging

Da det tidligere Jugoslavia ble angrepet av NATO i 1999 vedtok Kollegiet, nå omdøpt Universitetsstyret, blant annet å arbeide for «å opprette og opprettholde kontakt med universitetsmiljøer i tidligere Jugoslavia og med akademikere på flukt».

– Å avgi resolusjoner er lett. En viktigere prøve er hvordan man greier å fylle sin rolle på en meningsfull måte ved å følge opp tiltakene faglig, sier rektor Arild Underdal, som mener at Balkan-resolusjonen ikke ble veldig godt fulgt opp.

Avventende holdning

Under dagens krig i Irak stiller Universitetsledelsen seg avventende til å utarbeide konkrete planer.

– Det er såpass vanskelig å se for seg hvordan situasjonen vil bli. Frem til krigen har ressursmangel og sterk politisk styring gjort sitt til lite samarbeid mellom oss og universiteter i Irak, sier Underdal.

I tiden mellom Balkan-resolusjonen og den pågående Irak-krigen, har UiO skaffet seg nyttig erfaring fra samarbeid med palestinske universiteter.

– I den palestinske situasjonen la vi opp til direkte kontakt med hvert enkelt universitet, og fant frem til tiltak de var interessert i, som vi trodde kunne hjelpe. Det tror jeg må være modellen for et eventuelt fremtidig samarbeid med Irak også, sier Underdal, som håper på interesse for dette i Universitetets fagmiljøer.

Opprettet kontakt

Tidligere prorektor Rolv Mikkel Blakar mener Balkan-resolusjonen hadde noe for seg.

– Vi opprettet kontakt med akademikere i eks-Jugoslavia gjennom den europeiske rektorunionen, sier Blakar.

Han forteller også at Universitetet henvendte seg til Undervisningdepartementet med forslag om å få utvidet flyktningekvoten, og ønske om midler til å ta imot studenter og akademikere fra området. Han er imidlertid ikke kjent med hvordan de praktiske sidene ved kollegievedtaket ble fulgt opp av Universitetets administrasjon.

Avdelingsdirektør i studie- og forskningsadministrativ avdeling Toril Johansson var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag.