Bedre dager i Burma

– Det er en generell optimistisk stemning omkring politiske reformer i landet, og folk skimter lys av demokrati og liberalisme, sier Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO)

– Hvorfor skjer disse tingene nå?

– Først og fremst er det en konsekvens av de tidligere mobiliseringene i landet, der Aung San Suu Kyi og hennes parti har ledet den politiske opposisjonen mot militærjuntaen. Tidligere folkelig mobilisering, ledet av studenter og buddhistiske munker, er også en viktig del av bakgrunnen for dagens reformprosesser, sier han.

Internasjonal påvirkning

Stokke legger til at endringene skyldes minst like mye endringene i internasjonal politikk og at Burma har blitt strategisk viktig internasjonalt.

I 1989 skiftet Burma offisielt navn til Myanmar, som en del av militærjuntaens nasjonalistiske agenda. Navnet Burma refererer til den etniske majoritetsgruppen, mens Myanmar-navnet har en mer lokal og historisk forankring. Stokke sier at navnebruken er kontroversiell, fordi det dreier seg om å gi politisk legitimitet til militærregimet eller ikke.

– Aksepten av navnet Myanmar er knyttet til anerkjennelse av regimet og oppheving av sanksjoner, mens navnet Burma er et samlende symbol for opposisjonen, sier han.

Geopolitisk spill

Stokke forteller at spesielt India, Kina og USA har stor interesse av Burma, fordi landet er rikt på ressurser og er geostrategisk viktig. Landet ligger i skjæringspunktet mellom de nye stormaktene Kina og India, og er viktig for økonomiske interesser og politisk innflytelse i Sør- og Sørøst-Asia. Kina har en særegen interesse i Burma på grunn av råvaretilgangen og transportrutene for olje gjennom Det indiske hav.

– Jeg vil påstå at dersom de internasjonale aktørene utnytter sin innflytelse på en strategisk måte, så kan det bidra positivt til økonomisk utvikling, reell demokratisering og varig konfliktløsning, sier Stokke.

Han påpeker imidlertid at det også kan gå motsatt vei.

– Hvis det internasjonalt blir en oppfatning om at problemene er løst, så kan Myanmar bli stabilisert som et halvautoritært regime med internasjonal støtte, sier Stokke.

Han er likevel forsiktig optimist.

– Foreløpig har det skjedd få irreversible endringer. Det som er viktig nå er at de positive endringene som har skjedd institusjonaliseres. Jeg tror regimet ser at det er nødvendig med demokrati i landet, og at de kan beholde den økonomiske makten på tross av demokratiseringen.

Studentmakt

Stokke sier at studentene i Myanmar har vært en viktig brikke i det politiske engasjementet.

– Opprøret i 1988 ble kalt studentopprøret, og de sto også sammen med munkene i landet om opprøret i 2007.

Universitetssystemet i landet er i dårlig stand. Mange studenter og akademikere har flyktet eller er blitt tvunget i eksil, og det er mangel på høyt utdannede. Samfunnsfaglig utdannelse er spesielt utsatt for kontroll av myndighetene. Likevel kan lyset fra demokratiseringen skape flere muligheter for utdanning, mener Stokke.

– Flere land snuser nå på samarbeid med Myanmar, og hvis utviklingen går rett vei vil også Norge inngå avtaler med universitetene der.