Filmstudenter
Filmstudent tjente 65 kr i timen:
– Jeg er selvsagt bekymret
Norsk film har aldri hatt en høyere stjerne i utlandet. Samtidig roper både studenter og bransjefolk om dårlige vilkår på hjemmebane.
– Da jeg søkte praksisplass til forrige semester, var dette vanskelig å få. Det var nesten helt umulig. Jeg søkte rundt 20 steder, og var heldig som fikk plass.
Det sier Alma Stensrud (23), bachelorstudent i film, tv og medier ved Kristiania.
Jeg søkte praksis rundt 20 steder og var heldig som fikk plass
I en tid hvor norsk film vinner Oscar-statuetter og gjør stor suksess i utlandet, er stemningen i Norge preget av usikkerheter og bekymringer for fremtiden til bransjen.
På statsministerens tradisjonsrike pressekonferanse i førjulstiden, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at «fotball er viktigere enn film». Stjerneregissøren bak den Oscar-belønte «Affeksjonsverdi», Joachim Trier, hevet da øyenbrynet og sendte en melding til Støre:
«Bransjen her hjemme er i økonomisk krise, mange av mine kolleger mister jobbene sine», skrev Trier som svar på Støres uttalelser.
Regissøren skrev videre at han er skuffet over Ap og kulturdepartementets mangel på handlekraft. Trier avsluttet imidlertid meldingen med:
«Regner med at det var en spøk».
Men stemningen i norsk filmbransje viser at situasjonen er alt annet enn en spøk. I fjor høst viste en kartlegging av norsk filmbransje at én av tre filmmedarbeidere i Norge har sluttet, mens ytterligere 60 prosent vurderer å gi seg. Rapporten ble laget av Menon Economics på vegne av Norsk Filminstitutt.
Fikk ikke praksisplass
Studenter innenfor filmproduksjon uttrykker samme usikkerhet som flere etablerte i bransjen peker på. Stensrud forklarer hvordan det er svært vanskelig å i det hele tatt få sin første sjanse innenfor bransjen.
– Det var mange i klassen som ikke fikk en praksisplass overhodet. På Kristiania er mantraet at vi studenter må stort sett fikse slike ting på egen hånd. Jeg fikk min plass siden jeg tilfeldigvis kjente en som skulle spille i tv-serien, sier Stensrud og fortsetter:
– Jeg har vokst opp i Oslo, og gått på videregående skole her, så jeg har et stort nettverk her.. Hvis du er fra for eksempel Ålesund og kommer inn til byen, virker det mye vanskeligere å komme inn i bransjen.
– Jeg er selvsagt bekymret
Eivind Mælumshagen Molland (27) studerer for øyeblikket produksjonsledelse i film og TV ved Kristiania. Fra før av har han også studert filmproduksjon på Noroff i Bergen og bachelor i regi fra Norsk skuespillerinstitutt (NSKI). Molland er bekymret for jobbmulighetene i filmbransjen i fremtiden.
– Jeg kjenner på en veldig sterk usikkerhet rundt filmbransjen. Det sies rundt i bransjen at det er nærmere 60 prosent arbeidsledighet, for det er nesten ikke nok jobb. Man kjenner på det når man tar filmutdannelse, at jobb er langt fra garantert når man har tatt bacheloren, sier Molland.
Jobb er langt fra garantert når man har tatt bacheloren
– Man føler man er ute i farlig farvann og ikke helt vet hva som skjer. Man håper at den norske suksessen i utlandet gjør at det kanskje blir litt oppgangstider igjen, og at politikerne våkner.
Stensrud deler bekymringen for at manglende satsing på filmbransjen kan prege industrien i fremtiden.
– Jeg er selvsagt bekymret. Vi vet at vi ikke satser på en veldig trygg vei, men det er noe jeg drømmer om å jobbe med. Jeg er veldig åpen for å jobbe innenfor alle former: tv, reklame, film. De som satser kun på filmbransjen tror jeg dessverre kommer til å slite mer, sier hun.
– Jeg har hatt mange venner som har prøvd å satse, men har måtte gitt seg, og startet i et ikke-kreativt yrke i stedet. Det er ikke nok jobb, rett og slett, sier Molland og avslutter:
– Det er et usikkert yrke, men det er det jeg vil. Jeg må bare gunne på. Som i alle kreative yrker kan det ikke stoppe en at det er utrygt når det er lidenskapen din.
Vil styrke insentivordningene
Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal, kjent fra blant annet HBO-serien Westworld og for tiden aktuell med Netflix-serien Harry Hole, er en av bidragsyterne i oppropet No-Brainers. Oppropet har som mål at de økonomiske rammebetingelsene og insentivordningene i norsk filmbransje må styrkes. Oppropet har bred oppslutning i filmbransjen, ifølge Stavanger Aftenblad.
Ifølge Norsk filminstitutt gir insentivordningen refusjon til store internasjonale film- og serieproduksjoner som skal produseres helt eller delvis i Norge.
Berdal og No-Brainers ønsker også å flytte en del av ordningen fra Kulturdepartementet, der den ligger i dag, til Næringsdepartementet.
«Å flytte insentivordningen fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet er egentlig ikke nødvendig dersom ordningen styrkes i Kulturdepartementet. Det hjelper ikke ordningen dersom den bare overføres og ikke blir prioritert i Næringsdepartementet. Nobrainer-oppropet sier at insentivordningen bør flyttes ganske enkelt fordi dette er et næringstiltak», skriver Bolsø Berdal til Universitas.
Bolsø Berdal peker på at filmproduksjon består av mange kjeder av næringer som aktiveres av produksjonen. Dette innebærer blant annet hotell, catering, håndtverksbedrifter og lokalt næringsliv.
«Når vi greier å se på filmproduksjon som næring, blir det også lettere for norske aktører å satse. Når insentivpotten vokser og blir pålitelig, kan næringer i hele landet stole på at produksjoner faktisk kommer», skriver Bolsø Berdal.
– Norge er ikke konkurransedyktig
Hun peker på at Norge har et potensial i særstilling grunnet spektakulær natur, korte avstander, god infrastruktur og svært dyktig stab. Skuespilleren peker på at internasjonale produsenter sier rett ut at Norge ikke er aktuelt på dagens insentivnivå.
«Slik det er nå, er Norge ikke konkurransedyktig – men det kan vi bli veldig raskt. Realiteten i dag at norske produksjoner flyttes ut av Norge fordi andre land har bedre insentivordninger. En sterkere ordning vil gjøre at norske produksjoner kan filme hjemme. Det skulle bare mangle at norske historier kan spilles inn i Norge», skriver Bolsø Berdal.
Slik det er nå, er Norge ikke konkurransedyktig - men det kan vi bli veldig raskt,
«En styrket intensivordning kan bidra til forutsigbarhet. Slik situasjonen er nå, er det flere unge som vegrer seg for å satse på film fordi de ser at det er lite aktivitet og usikkerhet i bransjen. Produksjoner flyttes ut av Norge, og jobbmuligheter forsvinner her hjemme.»
Tjente 65 kroner i timen
Bolsø Berdal peker på at en styrket og mer forutsigbar insentivordning vil bidra til mer kontinuerlig produksjon i Norge, som vil avle flere arbeidsplasser og mer stabilitet.
«Da blir det også mer realistisk å se for seg en fremtid i bransjen, siden man vet at det faktisk finnes arbeid å gå til. Hvis vi ikke snur utviklingen, vil det også påvirke neste generasjon», sier hun.
Bolsø Berdal poengterer avslutningsvis at politikerne ikke må flytte penger fra filmfondet til instensivordningen, og at filmfondet må prioriteres i statsbudsjettet.
Filmproduksjonsstudent Stensrud er positiv til Nobrainers’ initiativ, og peker på ustabile økonomiske vilkår som usikkerhetsmomenter for studenter.
– Industrien i dag er preget av slurvete kontrakter, mye lufting og midlertidighet. Jeg håper filmbransjen kan bli en tryggere bransje å jobbe i. Jeg tenkte å jobbe på en realityserie etter sommeren, og fikk tilbudt 10.000 i måneden for å jobbe 30 timer i uken. Det tilsvarer 65 kroner i timen, som er altfor dårlig. Da kan man like godt bare jobbe på deltidsjobben sin, sier Stensrud.
