Pensjonistene på Sophus Bugges Hus

På Sophus Bugges Hus strømmer en hel horde historiestudenter til Auditorium 1, der en forelesning i faget HIS1200: Tidlig historie til 1800-tallet avholdes. På blokken denne dagen foreleses det om politisk utvikling i høymiddelalderen. Blant de nyklekkede HF-studentene skiller en gjeng på tre noe eldre menn seg ut i mengden.

– Vi har dratt på forelesningene sammen i noen år. Tre-fire år i hvert fall, sier Dag Erichsrud (76), pensjonist og mastergrad-student i historie på UiO. Han er en av i underkant av 500 studenter over 65 år som tar grad ved UiO, per tall fra 2024. 

Det humanistiske fakultetet er det klart mest populære fakultetet blant studenter i pensjonsalderen. Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse tiltrekkes de eldre utelukkende historiske eller filosofiske emner på fakultetet.

Historieinteressert trio

– Historie har alltid vært en interesse. Jeg kom opp i historie på videregående når jeg skulle ta artsium. Jeg har jobbet i bank i 34 år, og der var det ikke mye historie, sier Erichsrud

Med seg har han sin tidligere klassekamerat Karsten Follestad (76), og Øyvind Søderberg (79). Ingen av disse to tar en grad innenfor historie, men deltar likevel på historieforelesningene sammen med masterstudent-kompisen.

– Jeg har alltid vært veldig interessert i historiefaget, og lest mange historiebøker, sier Follestad.

Anbefaler Blindern til jevnaldrende

Fascinasjonen for historie begrenser seg ikke utelukkende til HIS1200-forelesningene. Follestad og Sødeberg har tidligere deltatt på historieforelesninger i Drammen, der blant annet Terje Tvedt har forelest. Erichsrud peker også på at mange av historieforelesningene bedrer forståelsen rundt dagsaktuelle temaer, for eksempel utenrikspolitikk.

– Jeg har vært på mange forelesninger som omhandler Midtøsten. Jeg tok det som et emne i bachelorgraden min. Det omhandlet blant annet den arabiske våren i 2011. Det er jo svært knyttet opp til dagens problemstillinger.

– Det er viktig å kjenne historien for å kunne se sammenhengen mellom alt som skjer på den utenrikspolitiske fronten, legger Follestad til.

Alle tre vil unisont anbefale folk på sin egen alder å benytte seg av åpne forelesninger. Erichsrud har også fått øynene opp for andre deler av historiefaget han ikke nødvendigvis var interessert i på forhånd.

– På videregående syntes jeg ikke gresk eller romerisk historie var så interessant. Men når jeg tok det som emne her ble jeg svært engasjert med hjelp av særdeles gode forelesere, spesielt i HIS1000 og HIS1200.

Erichsrud forteller også om at han har andre venner som etter pensjon har dratt på ulike kurs og seminarer om kunstig intelligens.

Sterkt engasjement hos eldre

Hans Jacob Orning er historieforeleser på Blindern. Han har nettopp holdt forelesning i faget som de gråhårede følger. Orning forstår godt at eldre er svært engasjert i historiefaget.

– Det er en stor berikelse at så mange har interesse for dette. Mange eldre er i større grad opptatt av det som har vært, og det er tydelig at historie engasjerer. 

Orning foreleser også på diverse pensjonistuniversiteter, et tilbud for de over 60 som stadig er kunnskapssultne. Pensjonistuniversitetet i Oslo er et eksempel på dette. Orning forteller om at det er mange pensjonister som tar opptak til historiestudiet, og at flere av dem deltar på ulike kurs innenfor historiefaget. At Orning ikke bare foreleser for unge, nybakte HF-studenter har også møtt på noen usedvanlige situasjoner.

– Jeg har selv hatt kollegaer av foreldrene mine som studenter, noe jeg synes er ganske morsomt.