Målet om heltidsstudenten utsettes

– Jeg synes ikke studiestøtten i dag er høy nok. Studenter ligger langt under fattigdomsgrensa, og dersom politikerne har et mål om at alle skal være heltidsstudenter, er støtten i dag meningsløs.

Andreas Røise Myhrvold er masterstudent ved Universitetet i Oslo, og lever utelukkende på støtten han får fra Lånekassen hver måned. Han har ikke hatt en jobb på tre år, men mener likevel at han klarer seg greit, og tror det er en fordel å kunne fokusere utelukkende på studiene.

– Nesten alle studenter jobber ved siden av studiene, men man får et helt annet læringsutbytte dersom man ikke jobber. Det kan nesten ikke sammenlignes.

– Følger ikke opp

Kunnskapsdepartementet (KD) har lenge hatt et mål om å realisere heltidsstudenten, og gjennomførte i 2005 en levevilkårsundersøkelse for å kartlegge hvilke tiltak som kunne iverksettes for å oppnå dette. Hovedtemaet i undersøkelsen var studenters økonomiske situasjon.

– Den forrige undersøkelsen har ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad. Studentøkonomien var et viktig tema i undersøkelsen fra 2005, og det er noe vi vet mye om. Det er lett å se at studentene ikke har fått mer å rutte med siden da, sier Anne Karine Nymoen, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Nå har KD begynt å utrede enda en levevilkårsundersøkelse, men den vil ikke være ferdig før i 2013. Nymoen mener imidlertid at resultatene fra den første undersøkelsen er tilstrekkelig for å vise at det trengs en økning i studiestøtten for at målet om heltidsstudenten skal kunne realiseres. Hun påpeker at den nye undersøkelsen først og fremst vil gi informasjon om studentenes psykiske helse og generelle utviklinger siden 2005.

– Studiestøtten må økes

DnBNOR har nylig utarbeidet rapporten «Studenter og Unge 2010», som blant annet viser at seks av ti studenter jobber ved siden av studiene. Én av tre studenter jobber 10-14 timer i uken. Sammenlignet med 2009 regner studentene med å bruke mindre tid på studiene dette året.

Nymoen mener at studiestøtten må økes for at studenter skal kunne studere på heltid.

– Å øke studiestøtten er det tiltaket som først og fremst trengs for at studenter skal kunne konsentrere seg fullt om studiene. Man skal ikke være nødt til å jobbe ved siden av studiene dersom man ikke ønsker det. Vi jobber hardt for å få innført 11 måneders studiestøtte, som er et viktig steg i riktig retning.

NSO ønsker også en økning på ti prosent av studiestøtten.

– I første omgang vil vi ha en økning på ti prosent, som tilsvarer utbetaling av studiestøtte i 11 måneder. Det tror vi vil gjøre mye for veldig mange studenter.

Trenger flere detaljer

Statssekretær i KD, Kyrre Lekve, mener likevel at departementet trenger flere detaljer enn de som kom frem i forrige levevilkårsundersøkelse for å kunne gjennomføre tiltak for heltidsstudenten.

– Vi har satt i gang en ny undersøkelse, som vil gi oss mer nøyaktige svar på hvilke tiltak som trengs. Vi vet nok til å vite at noe økning i støtten vil være gunstig for mange. Men å gjennomføre en levevilkårsundersøkelse betyr ikke at vi ikke kan tenke på tiltak underveis.

Lekve innrømmer at en økning av studiestøtten kan være en mulig løsning for å forbedre studieprogresjonen.

– I gjennomsnitt studerer studentene tre kvart eller litt mindre, og det er et mål å få opp denne prosentandelen noe. Å øke studiestøtten kan være et tiltak for å få til dette.

Selv om den nye undersøkelsen vil være komplett først i 2013, mener ikke Lekve at dagens regjering skyver problemene foran seg.

– Den nye undersøkelsen er ikke noen hindring for å innføre tiltak underveis, og det viser årets budsjett med den økte støtten til studenter med funksjonsnedsettelse.

– Brygg din egen øl

Røise Myhrvold har en rekke tips til hvordan man kan klare seg på studiestøtten alene.

– Det er viktig å ha flaks med husleia. Et annet poeng er å bo hjemme om sommeren. Da sparer man lett inn tre måneders leie.

Røise Myhrvold forteller også at han bruker lite penger på klær og andre forbruksvarer.

– Jeg har for eksempel ikke vært hos frisøren siden ungdomsskolen.

Han påpeker også at det er lønnsomt å handle i billigbutikker, og å unngå ferdigmat.

– På Blindern burde man holde seg til å kjøpe middag, og heller ta med kaffe og matpakke hjemmefra.

I tillegg tror han at utveksling er et godt feriealternativ.

– I stedet for å dra på ferie til eksotiske steder, kan man dra på utveksling. Jeg var et halvt år i Senegal på Lånekassens regning.

Også på alkoholfronten er det mulig å spare inn penger, mener Røise Myhrvold.

– Jeg brygger mitt eget øl, noe man kan spare en del på i det lange løp. Men det er kanskje mer å regne som en hobby.

Forbrukerøkonom i DnBNOR, Sidsel Sodefjerd Jørgensen, tror også husleien har mye å si for økonomien.

– Bo sammen med andre og del på boutgiftene. Sett deg inn i rabattavtalene du har som student. Før opp et regnskap og vær bevisst på pengebruken. Kjøp brukt fremfor nytt. Ha en målrettet bruk for hver krone, og ikke bruk kredittkort.

Hun tror også det er viktig å holde fokus på studiene selv om man har jobb.

– Det går jo i retning av færre timer brukt til studering. Studentene må ta mest vare på CV-en, og skaffe seg et grunnlag for å få jobb senere. Enkelte har relevante jobber i forhold til det de studerer, og de får både i pose og i sekk.