Studentene sier nei til skolepenger

London 10. november: [Titusener av studenter knuser vinduene i det konservative partiets hovedkvarter](1). Steiner, råtten frukt og glassbiter kastes mot politimenn utstyrt med batonger. Anarkistiske tegninger tagges på veggene inne i bygningen. Student-England koker etter at den konservative regjeringen har vedtatt å øke skolepengeavgiften.

I Norge sier studentene et klart nei til innføring av skolepenger. En undersøkelse gjennomført av Sentio for Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) viser at 68 prosent av studentene som tar høyere utdanning i Norge er negative til skolepenger.

– Jeg vil gå først i demonstrasjonstoget dersom en norsk regjering vil innføre skolepenger. Jeg kan godt arrangere demonstrasjonen selv, sier Runa Næss Thomassen, student på lektorutdanningen ved Universitetet i Oslo.

– Trend kan tvinge Norge

– Det er sterke drivkrefter som peker i retning av at skolepenger vil innføres i Norge før eller senere, sier forsker ved Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NifuStep), Bjørn Stensaker.

Han mener at trenden i Europa kan få ringvirkninger i Norge.

– Innføringen av skolepenger for internasjonale studenter i Sverige og Danmark vil legge press på høyere utdanning i Norge. Andelen utenlandske studenter som kommer til Norge vil øke. Da vil den naturlige løsningen være at norske myndigheter til slutt reagerer med å innføre skolepenger, sier Stensaker.

Han peker på en økende studentmengde og pressede budsjetter etter finanskrisen som to medvirkende faktorer til at europeiske regjeringer nå øker eller innfører skolepenger. I tillegg bemerker han at det har vært en bølge av konservative regjeringer i Europa, og at det er disse som hovedsakelig går inn for at studenter skal betale skolepenger.

– Høyere utdanning er den nest største utgiftsposten i europeiske regjeringers budsjetter. Med velferdsstaten under press, leter man febrilsk etter muligheter til å kutte i budsjettene, påpeker Stensaker.

Han bemerker at innføring av skolepenger ikke nødvendigvis fører til et bedret studietilbud.

– Et klassisk argument blant motstanderne er at studentene nå betaler istedenfor myndighetene, og at kvaliteten ikke bedres, sier Stensaker.

Følg skolepengedebatten:

• [Diskriminerende forslag](2)
• [Vi kaller det piknik](3)
• [There is no such thing as a free lunch](4)
• [Idétørke i regjeringen](5)
• [Befri akademia](6)
• [Lik adgang betyr ikke gratis](7)
• [Trenger ikke skolepenger](8)
• [Nei til skolepenger](9)

– Skaper klasseskiller

Runa Næss Thomassen er, sammen med statsvitenskapsstudent Haakon Gjerløw og lektorstudent Kathrine Sollied, sterkt kritisk til ideen om å innføre skolepenger i Norge.

– Vi har jobbet for et samfunn med like muligheter for alle de siste hundre årene. Innføring av skolepenger vil stride i mot alt det norske samfunnet står for. Det vil være undertrykkende for de med dårligere råd, sier Thomassen.

Studentene mener ungdom fra familier med dårlig råd ikke vil ha mulighet til å ta utdanning dersom skolepenger innføres.

– Jeg kommer fra et landbrukssamfunn, og i min kommune ville ikke mange tatt høyere utdanning dersom det kostet penger. Det ville skapt et klasseskille, sier Gjerløw.

Gradvis innføring

De tre studentene er sterkt kritiske til at Kristelig Folkeparti og Høyre åpner for innføring av skolepenger for internasjonale studenter. Krf ønsker innføring av skolepenger for internasjonale studenter, mens Høyre mener det er viktig å ta en debatt om dette.

– Det vil være urettferdig. To personer fra Chile og USA har ikke de samme forutsetningene for å klare seg økonomisk i Norge. Det vil kunne føre til at vi bare utdanner studenter fra rikere land, sier Haakon Gjerløw.

Runa Næss Thomassen frykter i tillegg at en slik innføring vil åpne for at man innfører skolepenger for norske studenter.

Hun får støtte av Stensaker ved NifuStep.

– Har man først brutt gratisprinsippet, er det lett å argumentere for at studenter med rike foreldre, eller studenter med gode deltidsjobber også kan betale en ekstra avgift, sier han.

Leder i NSO Anne Karine Nymoen sier at de følger nøye med på hva som skjer i andre land.

– Flere steder har innføring av skolepenger for internasjonale studenter kun vært det første skrittet, sier hun.

Nymoen tror norske studenter ville reagere kraftig dersom et vedtak for skolepenger skulle komme.

– Studentorganisasjonene vil reagere og bruke alle ikkevoldelige midler, også demonstrasjoner, for å markere motstand mot en slik innføring, sier hun.

Moderat avgift

Undersøkelsen fra Sentio viser at enkelte studenter er positive til innføring av skolepenger på et moderat nivå. 18 prosent av studentene er villige til å betale skolepenger på om lag 5000 kroner i året. Kun to personer blant de tusen som ble spurt, svarte at de er positive til en avgift på rundt 30 000 kroner i året. Thomassen mener det er naivt å tro at man kan stoppe på et nivå på 5000 kroner, dersom skolepenger innføres.

– Å åpne for en avgift på 5000 kroner vil bare bli et første steg. Vi ser jo hva som skjer i Storbritannia. Man kan ende opp med å få britiske tilstander her, sier hun.

– Uthuling av gratisprinsippet

På spørsmål fra Universitas svarer alle de politiske partiene at de ønsker å beholde gratisprinsippet i norsk utdanning. For Kristelig Folkeparti innebærer dette imidlertid ikke at internasjonale studenter bør få gratis utdanning i Norge.

– Det er aktuelt å innføre skolepenger for internasjonale studenter på mellom 6000 og 16 000 euro i året, sier talsmann for Kristelig Folkeparti Jon Håkon Øen.

Dette er tilsvarende nivået som blir innført i Danmark. Svein Harberg, stortingsrepresentant for Høyre forteller at Høyre ønsker å åpne for debatten dersom Norge det blir eneste landet igjen som tilbyr gratis utdanning til utenlandske studenter.

– Dersom Norge blir eneste land igjen med gratis utdanning til utenlandske studenter, og dette medfører en for stor pågang av utenlandske studenter til norske studietilbud fordi tilbudet er gratis, vil studieavgift være ett av virkemidlene som også bør vurderes, sier Harberg.

Kunnskapsminister Tora Aasland er sjokkert over at Krf er det første blant opposisjonspartiene som går inn for innføring av skolepenger for internasjonale studenter.

– Dette er uthuling av gratisprinsippet. Jeg hadde kanskje ventet dette av Høyre eller Frp, men ikke Krf, sier Aasland.

Hun frykter hvilke skritt som vil bli tatt dersom en borgerlig regjering kommer til makten.

– Ikke minst dersom Krf er med i regjeringen, sier Aasland, og ler kort.

Hun sier at det er uaktuelt at den nåværende regjeringen innfører skolepenger.

– Vi har et overordnet mål om lik rett til utdanning for alle.