KØ: Det er spent stemning mens gjestene venter på å slippe inn.

NMBU

Ukafestivalen i Ås drives av over 1000 frivillige

Ukafestivalen i Ås er Norges lengste kulturfestival. Den drives utelukkende av frivillighet.

Publisert Sist oppdatert

Utenfor et grått telt i Ås står en lang kø med ivrige studenter ikledd lederhosen. I teltet er det plass til hele 2000 gjester. Deltakere inntar langbord eller surrer rundt med store ølkrus. Det skåles og vinkes. Klemmes og danses. Ropes og sjangles.

Noen har gått til innkjøp av ekte og ikke fullt så ekte lederhosen, mens andre har improvisert egne antrekk. Anledningen er Ukas Oktoberfest. Uka er en 26-dager lang festival arrangert annethvert år, år fra 1. til 26. oktober. Festivalen arrangeres av frivillige studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Noe helt unikt

En særlig entusiastisk trio av studenter legger ikke skjul på at de er glade for å være på oktoberfesten.

– Wow, Uka! Uka gjør at jeg vil fortsette på NMBU, sier Sabina Amin (23).

– Ja, akkurat. Jeg vil egentlig ikke studere. Jeg vil jobbe og tjene penger. Men Uka gjør at jeg vil studere mer, sier Georg Hagen (25).

– Jeg synes det er imponerende hvor mye de frivillige er villige til å legge ned av tid og innsats, legger Aylin Balov til (22).

– Ja, folk er på ekte vidunderlige! Det er sykt å tenke på at alt dette går rundt med bare frivillighet, istemmer Amin.

På Uka er det over 1000 studenter som engasjerer seg. Av disse er det rundt 100 personer i lederstillinger som i snitt bruker 800-1000 timer i løpet av vervet sitt.

Blant de frivillige som gjør festivalen mulig er Ukesjef Marlene Zimmermann (24). Hun har det overordnede ansvaret for Uka, og synes det både er skummelt og gøy. Hun synes det er  fantastisk å se festivalen bli til virkelighet, og at frivilligheten i Ås er noe helt unikt.

FEST: Ås-studentene er klar for en 26 dager lang festival

– Jeg tror mange studenter skjønner at det skjer ingenting i Ås hvis ingen gidder å gjøre noe, sier Zimmermann.

Hun har inntrykk av at de fleste har genuint lyst til å bidra til festivalen og at billigere billetter ikke er en avgjørende motivasjon. I tillegg tror hun at de frivillige er med fordi det er gøy.

– Det er fantastisk at så mange gidder å bry seg og legger ned så mange timer med frivillig arbeid. Og det er utrolig fint å se at folk koser seg på jobb, sier Zimmermann.
Ansvarlig for kveldens festligheter er Altin Shala (22).

Det skjer ingenting i Ås hvis ingen gidder å gjøre noe.

Marlene Zimmermann (24), ukesjef .



Han påpeker at Uka aldri hadde gått rundt uten de frivillige. For eksempel hadde ikke oktoberfesten med 1300 gjester vært mulig uten de 100 frivillige på vakt. Shala mener det er viktig som student å bidra hvis man har mulighet til det.

– For meg er det en fin måte å gi tilbake til venner, og samtidig opprettholde en lang tradisjon på universitetet, sier han.

Minner for livet

De fleste frivillige starter på det laveste ansvarsnivået som funksjonærer der man jobber rundt 40 timer. De som ønsker mer ansvar kan bli komitésjef eller bli med i styret som består av åtte stykker. Zimmermann tror at frivilligheten gir mange en mulighet til å vokse inn i en rolle og ta på seg mer og mer ansvar for hvert år.

Revysjef Irene Karlsen (27) mener det er et enormt engasjement til tross for at det er relativt få studenter på NMBU. Ifølge Ås kommune har NMBU rundt 7700 studenter, mens det for eksempel er over 88 000 studenter til sammen i Oslo, ifølge Statistisk sentralbyrå. Karlsen tror at de frivillige i revyen og ellers får et stort utbytte av festivalen.

– Det er noe helt egent å stå der på premieredagen og være stolt over folka du har jobbet med og deg selv. Da tenker du, shit, dette er noe vi har bygget sammen, sier Karlsen og tar seg til hjertet.

Hun ser verdien i å få et helhetlig bilde av festivaldrift og teste seg på alle de forskjellige områdene. Man kan både bygge revy, hjelpe til med festavvikling og se til at baren fungerer. Karlsen tror at det å jobbe med alle typer mennesker er en erfaring mange tar med seg videre.

Hun trekker frem at det også er sosialt å være frivillig og at man får noen felles møtepunkter. For eksempel gjennom festmøter eller andre engasjementer. Dette er noe Shala setter stor pris på.

– Man finner på mye sosialt innad i gruppene. Da jeg startet i Uka fikk jeg veldig mange nye venner. Og minner for livet så klart, sier Shala.

ENGASJERTE: Astor Ness, Marlene Zimmermann og Irene Karlsen hilser på festdeltakere.

Viktig for Ås

– Er greia at dere ikke har dette i Oslo og derfor må komme til Ås? spør en festdeltaker når han tar en pause fra å svinge seg på dansegulvet.

Han er en av flere festdeltakere og frivillige som trekker frem at NMBU skåret best på studenttrivsel i Studiebarometeret ti år på rad fra 2014 til 2024. Konsensusen er at mye kan takkes Uka.

Zimmermann tror festivalen er en god arena for å bygge nettverk på tvers av studier som skaper et godt studentmiljø. Dette er festansvarlig Shala enig i, og mener at festivalen bringer alle slags studenter på NMBU og utenfor sammen.

– Det gjør mye med samholdet i Ås, for det er noe man kan se frem til sammen, sier Shala om Uka.

Da tenker du, shit, dette er noe vi har bygget sammen.

Irene Karlsen (27), revysjef .



Markedsføringssjef Astor Ness (24) tror festivalen skaper et fellesskap i Ås der man får nye vennskap og dyrker gamle.

– Det hele faller litt på at vi har hjertene våre her. Alle liker å ta med vennegjengen og finne på noe gøy, sier Ness.

Han forteller at folk har mange forskjellige bakgrunner med variasjon i oppvekst, studie og interesser.

– Man samler alle i en svær ball og lager festival, ler Ness.

Alt går ikke på skinner

– Kan du gjenta spørsmålet? Det er så mye som skjer på øret her, sier Shala og fikser på øresneglen.

Flere ganger må han omdirigere forvirrede eller fulle (eller begge deler) festdeltakere som strener mot avlukkede områder. Shala forteller at det er vanskelig å koordinere alt slik at det går på skinner.

– Det er mange ting som skjer hele tiden og som kan skje plutselig. Da må man være forberedt, sier Shala.

Markedsføringssjef Ness er ikke i tvil om hva den største utfordringen med å drive festival er.

– Det er vel å planlegge den da, ler han.

Ness forteller at ikke alt går etter planen og at man må være løsningsorientert. Det største problemet styret har støtt borti i år er at konsertlokalet de pleier å bruke helt gratis pusses opp. De har derfor måttet investere i et dyrt telt.
Dette ga ifølge Ness noen problemer på nyåret som krevde mange timer planlegging. Til slutt fikk de løst det. Ness mener at det er givende å sitte med forskjellige folk og løse vanskelige situasjoner.

– Vi har vært stresset mange ganger. Men vi kommer alltid frem til løsninger som en gjeng, sier han.

Det beste med Uka

En gjeng gutter på vei inn i teltet utbryter: Sjekk gutta! Gigatelt! De logistiske utfordringene bak festivalen går de ivrige festdeltakerne hus forbi. Festens entusiastiske trio er bare glade for å ha en arena å møtes.

– Det beste med Uka er samholdet, konsertene og ja, egentlig bare folka, sier Balov.

– Det beste er at jeg kan være med alle bestevennene mine hele tiden, jubler Amin.

– Så dere har kost dere?

– Litt for mye. Jeg har eksamen i morgen, innrømmer Amin.

Hun er likevel glad for at kvelden er ung og at hun kan være på festen med vennene sine i mange timer til.



Powered by Labrador CMS