Ispris amokk
Når jeg var liten, kostet tikronersis, som det het da (i alle fall kalte jeg det for det), 10 kroner. Nå koster den 16 og har gått over til å hete kroneis, rett og slett fordi den ikke lenger koster 10 kroner. Friskis, som før kostet seks kroner, koster nå 10.
Det er den skitne isbransjen som er skyld i elendigheten. De vet vi kjøper uansett, koste hva det koste vil. Med sol på vei til å bli stabil, og vår i god ferd med å bli sommer, er det klart vi kjøper. Å gå over Frederikkeplassen en varm dag med en leskende kald is er jo rett og slett herlig. Vi kjøper som aldri før. Jeg snakket med en bekjent på telefon her om dagen som hadde kjøpt is til 25 kroner! Før kunne du fått to og en halv kronesis for den prisen.
Hvem har sagt at isen ikke kommer til å stige ytterligere i pris? Det skal jeg love deg at den kommer til å gjøre. For ti år siden var det 10, nå er det 16. Dette utgjør en stigning på hele 60 prosent, hvis mine mattematiske kunnskaper strekker til, selvfølgelig med forbehold om at jeg ikke er særlig god i matte. Om ti år, hvis vi følger utviklingen, hva skjer da? En kroneis vil koste minst 26 kroner (16 + 60 prosent av 16). Om førti år, passerer prisen per kroneis, før kalt tikronesis, godt over hundre kroner. Hundrekronersis med andre ord. Om hundre år, dersom ingen bremser utviklingen, vil kroneis koste 2667,50 kroner.
Når skal vi si stopp? Hvor lenge skal vi leve slik? Med tikronersis til 16 kroner? Snart til 26 kroner? Så lenge ingen gjør noe, kommer det ikke til å stoppe. Vi må sende signaler til isbransjen før det er for sent. Mine eventuelle tippoldebarn kan risikere å måtte betale 2667,50 kroner for en stusselig kroneis, kanskje til og med mer. Dette er slettes ikke bra og kan således ikke tolereres på noen som helst form for måte. Det er derfor jeg nå håper å kunne samle sammen en gjeng mennesker som kan lenke seg fast til isdisken på den lokale isbutikken, for eksempel Bunnpris for de som er på Blindern. Jeg gidder ikke bli med selv, men noen må gjøre noe for å bremse utviklingen. Noen må ta ansvar. Isbransjen trenger et spark i ræva, helst før verden går til helvete.
