Orkesterets målvakt

Åtte stoler knirker under 80 kilo blankpolert, skinnende messing. På signal fra dirigenten pumpes en Sousa-marsj ut av de store hornene, men den som kom for å høre ompa-ompa er kommet på feil sted. Og for sent.

– Tuba forbindes nok ofte med ompa-ompa i dag også, men mye har skjedd, sier tubaist Ingunn Tjernsbekk etter konserten.

For 30 år siden begynte komponister å skrive musikk for tuba som soloinstrument.

– I dag har tubakonserter blitt helt vanlig, og tubaistene ved Musikkhøgskolen holder like mange solokonserter som andre instrumentgrupper, sier Ingunn Tjernsbekk, en av tubasolistene.

I tillegg til moderne tubamusikk spiller tubaensemblet både Bach, Mozart og Tsjaikovskij.

Grunnmuren

Jevnlig møtes tubafantaster ved Musikkhøgskolen for å nyte musikk av groveste kaliber nesten ufordervet av spinklere toner. To barytonhorn har aller nådigst fått bli med for å krydre lydbildet.

– Hvem kommer på konsertene?

– Det kommer mye slekt, venner og medstudenter. Men en og annen kommer innom etter å ha sett plakatoppslag om konsertene, sier Tjernsbekk.

Hva slags folk blir tubaspillere?

– Tubaspilleren har samme rolle som en fotballkeeper. De er grunnmuren i orkesteret, og er typer som tar ansvar og drar lasset, sier Ingunn Tjernsbekk.

Hun tror ikke folk begynner å spille tuba fordi de er redde for å spille solo.

– med all den nye tubamusikken kan tubaisten nå i større grad velge sin egen rolle, og får ofte plass fremst i skolekorpset, sier hun.

Stor trompet

– Lyden fikk meg til å velge tubaen. Klangen er rundere og finere enn i de andre instrumentene. Tubaen er i teorien som en stor trompet, og det går an å spille like fort som på en trompet, sier tubaist Kjetil Myklebust.

Han vedgår at det hadde vært enklere med et lite instrument, spesielt på 17. mai. Men størrelsen har også sine fordeler:

– Når vi er ute og reiser kan vi bruke tubaen som koffert. Det er plass til utrolig mye i en tuba, sier Myklebust.

Tubagruppa skal nå på tur til Sverige, men tubaistene kan ikke bekrefte at tubaene blir brukt kreativt ved grensen.

– Da ville det nok luktet ganske vondt en god stund etterpå. Dessuten kan ting sette seg fast, og da blir lyden veldig sur. Jeg har hørt om en som fikk en sjampinjong i tubaen, og det kom mye ulyd før de fant ut grunnen, sier Tjernsbekk.