Studentboligstrid i Oslo: – En langfinger til alle studentene

Etter heftige diskusjoner i onsdagens bystyremøte ble SVs forslag om å regulere inn 10.000 kvadratmeter til studentboliger på Økern, tilsvarende rundt 300 boliger, nedstemt. 

SV, Arbeiderpartiet, MDG, Rødt og Partiet Sentrum stemte for forslaget.

Ny mulighet tas ikke i bruk

Med onsdagens vedtak tar ikke Oslo kommune i bruk det nye arealformålet for studentboliger i arealplanen. Byrådet har dermed ikke kommet nærmere målet om å bygge 10.000 studentboliger i byen.

Endringen, som trådte i kraft 1. juli, gir kommunene mulighet til å sikre tomter særskilt til studentboliger, i stedet for å regulere dem til vanlige boliger som legges ut på markedet.

I en pressemelding beskriver kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng lovendringen som et viktig verktøy for å korte ned saksbehandlingstiden og senke byggesakskostnadene.

– Det vil lette tilgangen til tomter for studentsamskipnader og andre utbyggere. Jeg håper at kommunene nå vil ta i bruk denne nye muligheten til å bygge flere studentboliger, sier Stenseng.

Regerer kraftig

At Oslo bystyre likevel valgte å si nei til forslaget vekket sterke reaksjoner fra opposisjonen.

– Dette er en langfinger til alle studentene som blir flådd på det private boligmarkedet eller som fortsatt står i boligkø.

Det fortalte en skuffet Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Universitas etter at byutviklingsutvalget vedtok sin innstilling i saken tidligere denne uken.

– Det er fullt mulig å bygge mange flere studentboliger på Økern, men flertallet velger heller å lytte til utbyggerne, ikke til innbyggerne, mener politikeren.

Nye boliger, men ikke for studentene

Så langt i år har Oslo kommune regulert 3283 nye boliger – altså gitt tillatelse til at boligene kan bygges, selv om byggingen ikke nødvendigvis har startet. 

Haakon Riekeles (V), leder av byutviklingsutvalget, fremhevet at kommunen dermed når sitt mål.

– Vi satte oss et mål om 3000 boliger i året, og jeg er glad for at vi viser at vi kan innfri på dette punktet, sa Riekeles til Aftenposten i etterkant av onsdagens bystyremøte.

Bystyrevedtaket ga grønt lys til tre store prosjekter: 1450 boliger i Økern sentrum, 700 boliger i Sandakerveien 121 og 142 boliger på Gullhaug torg. Til sammen representerer dette et betydelig løft for boligbyggingen i hovedstaden.

Bak tallene skjulte det seg likevel en strid som satte følelsene i sving. Flere partier mente kommunen burde bruke de nye mulighetene til å regulere inn studentboliger, mens byrådspartiene advarte mot å vedta planer de mente ikke kunne gjennomføres.

SV ville sikre Økern til studentene

Med studentboliger som eget arealformål har kommunene fra 1. juli fått en ny mulighet til å sikre tomter til studentformål i reguleringsfasen. For SV var det naturlig å gripe sjansen i en av Oslos største byutviklingssaker.

– Vi har vært spesielt opptatte av å sikre flest mulig studentboliger. Når vi først har fått dette verktøyet, er det vår plikt å bruke det, sa Trine Dønhaug (SV) under debatten.

Hun mente byrådets forsikringer om at det uansett ville komme studentboliger i prosjektet, ikke holdt mål.

– Hvis man er så sikker på at det kommer, hvorfor kan vi da ikke sikre dem nå? spurte hun fra talerstolen.

Ap og MDG mente byrådet sviktet

Arbeiderpartiet støttet SVs forslag og gikk hardt ut mot byrådspartiene. Tamina Sheriffdeen Rauf (Ap) pekte på at kommunens egne fagfolk mente det var mulig å realisere minst 100 studentboliger uten at reguleringen ble forsinket.

– Oslo kan og bør være den beste studentbyen i landet. Når fagetaten sier dette er mulig, bør vi stole på det. Jeg er redd vi i kveld har latt sjansen gå fra oss, sa Rauf.

MDGs Sigrid Zurbuchen Heiberg var på linje. Hun minnet om at Høyres byrådsleder Erik Lae Solberg under valgkampen i 2023 lovet 10.000 studentboliger til studentene i Oslo.

– Nå har vi endelig fått muligheten til å regulere inn studentboliger. I stedet for å gripe sjansen har byrådet brukt månedsvis på å skape tvil. Halvveis i perioden må vi spørre: Når har de egentlig tenkt å levere?

Byrådspartiene sa nei

Byrådspartiene Høyre og Venstre avviste kritikken. De mente SVs forslag var urealistisk.

– SVs forslag fikk en innsigelse fra Statsforvalteren. Da kan vi ikke late som om det går, sa byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H). Han viste til at enkelte bygg, blant annet høyblokka på Økern, ikke er egnet for studentboliger.

Samtidig understreket han at byrådet prioriterer studentene.

– Vi er opptatt av studentboliger. Snart kommer en sak om å konvertere kontorbygg til studentboliger. Det blir krevende, men vi er i gang.

Haakon Riekeles (V) gikk enda lenger i sin kritikk av SVs linje.

– Å late som om man er mer for studentboliger enn andre, er en skadelig illusjon. Utbygger ønsker selv å etablere så mange studentboliger som praktisk mulig, sa han.

Staten må på banen

Både Høyre og Venstre pekte på staten som nøkkel til å få fart på studentboligbyggingen. I dag kan Husbanken bare gi gunstig finansiering til studentsamskipnaden.

– Vi mener ordningen bør åpnes også for ideelle og private utbyggere. Da kan vi få flere studentboliger, sa Lorentzen.

Universitas skrev tidligere i august om at byrådet vil åpne opp for private utbyggere av studentboliger.

Riekeles la til at Oslo kommune allerede legger til rette der det er mulig, men at kommunen ikke kan tvinge fram prosjekter som ikke lar seg realisere.

Til Universitas sier Riekeles at forslaget fra SV ikke ville gitt flere studentboliger.

– Utbygger ønsker å realisere så mange studentboliger som mulig. Utfordringen ligger i hva statlige myndigheter vil godkjenne. 

Han mener at forslaget i verste fall ville gjort planen ugyldig.

– Det er tydelig at det kun en drøy uke til valget. Å komme med denne typen useriøse forslag i siste liten som kun kan hindre det SV sier de vil oppnå, er et nytt lavmål.

Løfter under press

Flere opposisjonspolitikere brukte debatten til å minne om løftene fra valgkampen. En av dem var Arbeiderpartiets Mansoor Hussain.

Han trakk frem byrådspartiene lovnader om å bygge 10.000 studentboliger i Oslo i løpet av valgperioden 2023-2027 – «koste hva det koste vil».

– Under valgkampen var det store ord. Nå peker de på alt som er vondt og vanskelig, sa Hussain.

Han mener saken viser at byrådspartiene lover mye, men leverer lite.

– Det er smått utrolig å høre på dem nå. Jeg håper alle legger merker til at de løftene byrådspartiene kom med under valgkampen bare var tomme, sa han.

Studentene føler seg sviktet

For studentene kom vedtaket som en stor skuffelse. Elisabeth Gjedrem Johansen, leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus, var tydelig på at byrådet sender feil signal.

– Vi hadde håpet på mange etterlengtede studentboliger på Økern. Nå risikerer vi å stå igjen uten noen. Dette er ikke bare et nei til Økern, men et tydelig signal til alle studenter i Oslo og Akershus om hvilken prioritet vi kan forvente fremover, sa hun.

Hun mener byrådet fraskriver seg ansvar i en allerede presset situasjon.

– Når byrådet svikter her, er det studentene som betaler prisen.