40 prosent tenker sjelden eller aldri på studielånet

Én av fem har heller ingen formening om hva slags lønn de vil få etter studiene.

Det viser en undersøkelse MMI har utført på vegne av Postbanken blant 226 studenter ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Stavanger, Universitetet i Tromsø og BI i Sandvika.

Det er BI-studentene som forventer å komme raskest i arbeid, og også de som har klarest oppfatning om fremtidig lønnsnivå. Studentene ved Universitetet i Oslo fordeler seg etter gjennomsnittet.

– Vi er klar over at det kommer som et sjokk for mange når studielånet skal tilbakebetales, så vi jobber bevisst for å informere om tilbakebetaling i alle våre brosjyrer og søknader, sier Solbjørg Sørensen, informasjonsrådgiver i Lånekassen.

– Burde studentene bekymre seg mer over studielånet?

– Man må finne en balanse mellom å være forberedt og bekymret. Vi ønsker ikke en situasjon der ungdom vegrer seg for å studere i frykt for å ikke kunne betale tilbake studielånet, sier Sørensen.

Like fullt er det de nyutdannede som har størst problemer med å betale avdragene til Lånekassen. Sørensen forteller at Lånekassen har blitt mer fleksible i forhold til studenter som ønsker å søke betalingsutsettelse. Totalt kan man søke utsettelse i tre år, eller på 12 avdrag, uten at noen stiller spørsmål ved dette.

Hele 36 prosent av de nyutdannede søker utsettelse det første året. Denne gruppen ligger også godt over gjennomsnittet når det gjelder purringer og varsel om oppsigelse av lånet.

Prøver å være bevisst

– Jeg tenker ikke så mye på studielånet, men når jeg ser at det øker, tenker jeg jo over at det skal tilbakebetales, sier Mette Haugen, student på samfunnsvitenskapelig prosjektforum.

Hun forteller at hun er bevisst på hva pengene går til, og prøver å jobbe ved siden av studiene når hun må.

Neste høst planlegger Haugen å starte på en mastergrad, og ser for seg en total studiegjeld på ca 300 000 kroner.

– Forhåpentligvis får jeg jobb etter studiene, ellers sliter jeg litt, sier hun.

– Det er en myte at studentene har så dårlig råd og lever i fattigdom, sier forbrukerøkonom i Postbanken, Ellen Dokk Holm.

MMI stilte på vegne av Postbanken følgende spørsmål til 226 studenter i Oslo, Stavanger og Tromsø: «Gitt at du hadde mer penger å rutte med. Hva ville du brukt disse til?» 44 prosent svarte sparing, mens bare 35 svarte forbruk.

Dommedagsprofetier

– Studenter er flinke til å spare. De vet hva som kommer etter studiene. Boligprisene er høye, og det er lurt å ha egenkapital, mener Dokk Holm, som viser til at bare halvparten av studentene tømmer kontoen sin hver måned.

Ine Marie Eriksen (H) i Stortingets utdanningskomité tror også at studenter flest har det greit økonomisk.

– Inntrykket du får av å snakke med studenter og studentorganisasjonene, kombinert med funnene i undersøkelsen, gir et ganske annet bilde enn dommedagsprofetier om at studentvelferden fjernes og raseres. Det er ingen krisesituasjon for studentene, sier hun.

– Mange sliter

Leder i Norsk studentunion, Jørn A. Henriksen, synes ikke tallene viser at dagens studiestøtte er tilstrekkelig.

– Mange studenter har sikkert grei økonomi, men det er også mange som sliter. Skal du leve på bare studielån og sommerjobb, får du det trangt, det er det ingen tvil om.

Kravet fra Studentenes landsforbund (StL) til regjeringen tidligere i høst var 20 000 kroner mer i årlig studiestøtte. Njål Bele, leder i StL, sier han ikke vil legge seg opp i hvordan studenter disponerer pengene sine.

– Men det kan være grunner til at studenter vil spare. Noen jobber mye eller får støtte fra foreldrene, men hvis du ikke gjør det blir situasjonen en annen, sier Bele.

Sparer hver måned

Mediestudent Stig Hornnes synes han klarer seg bra med studielån og deltidsjobb.

– Min økonomiske situasjon er helt grei. Jeg klarer meg i utgangspunktet på pengene jeg får hver måned.

Hver måned setter Hornnes til side et par tusen kroner, og han tror han ville spart mer med økt studiefinansiering.