Frankofil

STUDERTE: Statsvitenskap grunnfag, litteraturvitenskap grunnfag og fransk hovedfag.

NÅR: 1984-1995

AKTUELL MED: Leder i Forfatterforeningen, omstridt for dens inntakskrav.

Anne Oterholm gikk inn og ut av Blindern i elleve år før hun kunne si seg fornøyd. Det var tilfeldighetenes spill som gjorde at statsvitenskap grunnfag ble hennes første møte med universitetet. Nå er hun leder i Forfatterforeningen.

– Det har jeg slett ikke fått bruk for, i hvert fall ikke i jobbsammenheng, sier hun.

Etter statsvitenskap fulgte litteraturvitenskap. Oterholm var en typisk A4-student som satt på lesesalen fra ni til fire. Fritiden tilbrakte hun på Frederikke, eller på kafeer med en fransk studievenninne. Etter hvert dro hun også til Frankrike for å besøke venninnens venner og familie, og endte opp med å tilbringe mesteparten av studietiden med å reise rundt i Sør-Europas litterære landskap. Hun hoppet inn og ut av Blindern i noen år før hun tok en pause for å gå på skrivekunstakademi på vestlandet.

– Det er friheten til å bestemme selv og legge opp mitt eget løp jeg husker som det beste med tiden på Blindern, sier Oterholm.

Hun gikk på universitetet for å lære alt hun ikke kunne fra før, og ble fort frustrert over det hun kaller «formelmentalitet».

– Jeg fikk ofte følelsen av at studiene kun var til for å løse oppgave etter en gitt oppskrift, og at innholdet og den faglige utviklingen ikke ble særlig vektlagt.

Aller helst ville Oterholm skrive skjønnlitteratur, og mesteparten av fritiden gikk med til det. Ellers brukte hun mye energi på å fordype seg i norsk litteratur, alt fra klassikerne som Wesaas og Hamsun til tilfeldig utvalgt samtidslitteratur. På denne måten skulle tilfeldigheter igjen vise seg å spille en viktig rolle i hennes karriere som student. En av forfatterne hun oppdaget på slump var nemlig Sissel Lie, som senere skulle dukke opp i rollen som sensor på Oterholms muntlige hovedfagseksamen. Eksamenen gikk i følge henne selv katastrofalt dårlig, men Sissel Lie ble etterpå en god venninne.

– Jeg begynte å skrive brev til henne for å utveksle litterære synspunkter og tanker om livet. Det var på den tiden man fortsatt sendte brev per post, kommenterer Oterholm nostalgisk.

Det er tydelig at hun uttrykker seg bedre skriftlig, for det muntlige marerittet til tross; de to er fortsatt gode venninner i dag.

Hovedfag i fransk ble Anne Oterholms inngangsbillett til den skjønnlitterære verden.

– Jeg kunne ikke et ord fransk da jeg dumpet inn dørene på HF!

Men etter å ha brukt studietiden til å fordype seg i Balszac og fransk nyroman løsnet det, og debutromanen hennes kom ut samme år som hun endte sin karriere på Blindern. Hennes beste tips til dagens studenter er å vite hva man er interessert i, og så lære seg det. Lidenskap lønner seg med andre ord. Anne Oterholm har i hvert fall fått jobbe med sin, helt siden studietiden.