Snek seg inn på NMH

STUDERTE: Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (1999-2002)

AKTUELL MED: Albumet Jeg vil hjem til menneskene

Susanna Wallumrød er nesten like stillferdig i virkeligheten som hun er på plate. Hun ser utover Oslos tak og prøver å besvare spørsmålet om hva det viktigste hun lærte i studietiden var.

– Det viktigste tror jeg var å bli en del av hele studieopplevelsen. Universitetet er så stort, og man er redd for å føle seg bortkommen blant alle menneskene. Da var det fint at studiet mitt hadde et tettere miljø. Selv om jeg kanskje var en større del av miljøet ved Norges musikkhøgskole enn ved UiO.

For Susanna ville egentlig inn på et konservatorium. Hun søkte både i Trondheim og Oslo – og kom øverst på ventelisten begge steder.

– Det var litt surt å akkurat ikke komme inn. Det er jo det utøvende jeg alltid har villet drive med, og musikkvitenskap er mye mer teoretisk. Det var et fint studium likevel, da.

Hun klarte å snike seg inn på NMH, og allerede da spilte hun sammen med Morten Qvenild, orkesterdelen av Susanna & the Magical Orchestra, som var elev der. Hun tilbrakte så mye tid i musikkhøyskolens lokaler at flere trodde hun studerte der. Foruten Morten hadde Susanna flere andre venner og bekjente som vanket i samme krets, og hun brukte mye tid og penger i BokCaféen på Chateau Neuf.

– Der var det billig øl og jam. Vi var ofte der og hørte på, men jeg tror aldri jeg jammet. Jeg har aldri helt klart å slenge meg med på sånne ting, sier hun og smiler.

– Jeg har nok alltid vært en outsider.

Sweet devil lives across the street/he waves at me in daytime/ from behind the curtains, synger Susanna på låten «Sweet Devil».

Susanna bodde aldri i studenthybel. Først bodde hun i kollektiv på Grünerløkka, men endte siden opp på Majorstuen. Der delte hun leilighet med blant andre venninnen Hanne Hukkelberg, og hadde sitt tilholdssted bak en gardin i stuen.

– Det gjenspeilet kanskje min økonomiske situasjon ganske godt. Jeg jobbet aldri ved siden av studiene, og hadde ikke så mye penger å bruke på bolig. Men jeg kunne bo bak den gardinen fordi alle vi jentene i kollektivet hadde så god kontakt. Da var det ikke noe problematisk.

Studietiden var heller ikke preget av mye romanser. Susanna hadde vært i et forhold siden ungdomsskolen, men da det ble slutt tok det en liten stund før hun begynte å «hooke opp» igjen. Kanskje like greit, når man bor bak en gardin.

Noen år tidligere, på skolebenken ved St. Hallvard videregående i Drammen, fikk Susanna sitt første møte med lyrikeren Gunvor Hofmo. Nå gir hun ut plate hvor hun har tonesatt flere av diktene.

– Jeg liker at hun er så direkte. Hun bruker ikke mange ord på å si noe om det å eksistere. Også treffer hun noe i meg. Diktene er mørke og melankolske, og omhandler ofte den litt tyngre siden av det å være menneske.

Susannas musikk beveger seg i samme landskap. Og som hun selv innrømmer:

– Melankolien ligger meg nært.