Liv og død fra oven
Alle vet at hvis man ønsker seg noe når man ser et stjerneskudd vil det gå i oppfyllelse. Og litt stein fra oven kan forandre så mangt – også det at britene har en tronarving med store ører.
I natt burde det være gode sjanser til både å skaffe seg dame og å bli kvitt studielånet, tenkte jeg natten mellom 17. og 18. november. Da skulle himmelen pepres med stjerneskudd fra meteorsvermen Leonidene, og skuddene skytes over himmelen som lysende piler fra stjernebildet Leo – løven.
Noen dager senere er jeg er fortsatt singel. Det ble selvfølgelig overskyet og ikke et streifskudd var å se, så jeg ble stående og gruble på de evige spørsmålene: Hvem er jeg? Et resultat av litt tilfeldig og uheldig blanding i ursuppa for fire tusen tusen tusen år siden? Eller kommer jeg der oppe fra?
Kom virkelig livet til jorden ved at mikroorganismer overlevde i fragmenter som ble slått løs fra andre planeter, tumlet gjennom rommet, landet på jorden og sådde frøet til det som ble dinosaurer, mennesker og Per Ståle Lønning?
Grønne basiller
Jeg har kanskje, et sted veldig langt ute, hatt mikroskopiske slektninger på den røde planet. I 1996 annonserte i hvert fall NASA, den amerikanske romfartsorganisasjonen, at de hadde funnet noe som lignet fossile bakterier i en meteoritt fra Mars.
Eller kanskje slekta går enda lengre tilbake, til et sted langt ute i rommet...?
De fleste som grubler for mye blir gale av pensum på ex.phil., så jeg gir opp den eksistensialistiske grublingen og forsøker som god realist å beregne hvor stor sjansen var for å ha vært i Sibir i 1908. 30. juni det året eksploderte en meteor over Tunguska-området i en eksplosjon som la skogen flat i et område like stort som hele London.
Livet er tilfeldig, og tilfeldighetene ville at Tunguska er langt vekk og tynt befolket. Men hva hvis eksplosjonen hadde skjedd over nettopp London? Smellet var tusen ganger kraftigere enn hiroshimabomben. Byen hadde blitt lagt i grus – inkludert koloniadministrasjonen og Buckingham palace. Solen ville gått ned over imperiet, India kunne blitt selvstendig stat mye før, og britene hadde sluppet å ha en tronarving med så store ører. Den første verdenskrig kunne vært unngått fordi britene hadde mer enn nok med å bygge opp landet.
Kanskje vi burde ønske oss flere slike meteorer? Ulykker skaper samhold, og ressursene må brukes på annet enn våpen. Bare de ikke treffer der jeg bor, naturligvis.
Kinderegg
Stein fra oven har endret verdenshistorien før. Hadde det ikke vært for meteoritten som kolliderte med Yucatanhalvøya i Mexico for 65 millioner år siden, hadde kvinnene kanskje sluppet å slite med å dra rundt på barna i ni måneder før de kom ut. Hadde dinosaurene overlevd, ville de kanskje utviklet seg til intelligente vesener som ligner oss – mens pattedyrene forble små pelsdotter som gjemte seg i busk og kratt. I stedet for å mase med å føde barn kunne kvinnene lagt egg og tvunget gubben til å ta halvparten av rugingen.
Det slipper jeg. Kanskje takket være en tilfeldig stein fra himmelen. Kanskje det tilfeldigvis kan bli fint vær en natt så jeg få sendt opp et par ønsker også?
FAKTA
I meteoritten ALH84001 fra Mars har man funnet prikker som ser ut som fossile bakterier. Bakterier kan tåle vakuum, stråling og ekstreme temperaturer, og
kan ha kommet til jorden med meteoritter.
En ti kilometer stor meteoritt som slo ned i Mexico og laget et 200 kilometer bredt krater ga sannsynligvis dødsstøtet for dinosaurene – og over halvparten av alle dyregrupper som eksisterte.
I Norge har vi to meteorkratere: Mjølnirkrateret i Barentshavet er 145 millioner år gammelt og 40 kilometer bredt, og er et av verdens best bevarte kratere i havet. Ved Gardnos i Hallingdal ligger et annet, 700 millioner år gammelt krater.
