Overflod av A-er

I perioden 2000 til 2003 fikk 21,7 prosent av profesjonsstudiene ved Juridisk fakultet karakteren A. Ved en normalfordeling skal tallene over tid ligge mellom 8-12 prosent.

– Jeg kan ikke utelukke at kandidater som tidligere ville fått A nå får B, og at kandidater som tidligere hadde fått B nå får C, sier prodekan ved det Juridiske fakultet (Jus) Finn Arnesen, som understreker at normalfordelingen beregnes over lengre tid.

Universitas har tidligere skrevet om karakterpresset på Jus, og om hvor viktig det er for jusstudentene å få A. Arnesen påpeker at det nå er valgdelen og oppgavedelen på profesjonsstudiet som skal normalfordeles, og at den mer omfattende fellesdelen faktisk tidligere er blitt normalfordelt på hvert kull. Jus innførte bokstavkarakterer på fellesdelen og valgdelen på profesjonsstudiet allerede i 1996.

Overgangsproblemer

– Det er dumt hvis overgangen til normalfordeling fører til at det blir vanskeligere å få A, sier Hanne Skrånn, som nå studerer på profesjonsstudiet på Jus, nettopp på valgdelen. Ved Universitetet som helhet ble det ved fagene som hadde innført bokstavkarakter gitt dobbelt så mange B-er som D-er, selv om antallet som får B og D skal være like mange ut ifra en normalfordeling. Historisk-filosofisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) er med på å dra snittet vekk fra normalfordelingen.

– Jeg ser at dette fører til overgangsproblemer, sier avdelingsdirektør i Studie- og forskningsavdelingen Toril Johansson.

Ifølge henne vil Universitetet bruke de anledningene som finnes for å informere om at et nytt karaktersystem ble innført høsten 2003.

Tallene kommer fra ledelsesinformasjonssystemet (LIST) som skal åpne i april. De er uoffisielle, men rimelig pålitelige, ifølge overingeniør Arvid Hansen ved Univeristetets IT-senter (USIT). Tallmaterialet er størst for jus, kun noen få emner ved de andre fakultetene innførte bokstavkarakterer før høsten 2003.

Statistikken over karakterene ved de forskjellige fakultetene bekrefter inntrykket om at det har vært enklere å få toppkarakter ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) enn ved de «mykere» fagene på Historisk-filosofisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV). Mens bare seks personer ved SV fikk 1,7 eller bedre på hovedfaget mellom 1990 og 2003, var karakteren 1,5 den hyppigst brukte på Mat.Nat. På HF var 2,1 den vanligste karakteren, mens 353 fikk 1,7 eller bedre. På bachelornivå har mat.nat i mye større grad enn HF og SV brukt de laveste ståkarakterene. Med det nye karaktersystemet skal disse forskjellene ifølge avdelingsdirektør ved Studie- og forskningsadministrativ avdeling Toril Johansson jevnes ut.