Den store rektorduellen

Høy på høyskolen

Som at livet ikke var 1984 nok til å begynne med, så starter Høyskolen Kristiania sitt «Into Campus» direkte fra Youngstorget, med en forvrengt mannsstemme som ytrer: «Ditt nye liv starter i dag. Tusen takk for at du har valgt å studere hos oss, vi lover at det skal bli verdt det – Velkommen til Kristiania-familien».

Stille og plutselig ønsker Oslos kanskje mest joviale rektor, Arne Krumsvik, «generasjon Z» velkommen. Krumsvik har nok fått bryne seg på TikTok. Så følger et litt krampeaktig show - eller så er det kanskje bare jeg som blir litt flau av en hypedame ved navn Gucci Caliente som skriker «What the fuck is up Kristiania» - mens de heldige utvalgte i teltet sitter med armene i fanget. Det var enda godt at hypedamen veivet nok med armene for oss alle, og slengte inn en liten «fuck corona». Ja, vi er alle i samme båt.

Seremonien glir så over i en video som gir de nye studentene en smakebit på hva den stadig voksende utdanningsinstitusjonen har å by på. Blant annet: Arne Krumsvik i discolys på studentbaren Hvelvet, Krumsvik plassert litt for langt unna i en trapp, og Krumsvik foran et nytt bygg.

Deretter følger en slags Skavlan-aktig utspørring, og når Krumsvik så skuer utover sine utvalgte og sier «dere er praktfulle», så kan jeg ikke unngå å bli litt rørt. Men det forvitrer i det utdanningsminister Henrik Asheim dukker opp på skjermen. Showet fortsetter og det hele ender i en slags samling av fadderlederne på scenen, med en beat som hinter til at de alle skal bli jaget av noe utenomjordisk. Etter litt oppfordring til å holde «lykkepromillen» glir jeg ut av sendingen.

Arne «Teknokrat» Krumsvik

Selv om han har blikket litt for fast på jukselappen, er han avslappet og i tiden med talen sin og holder på en teknologi-optimismisk tematikk. Med det ser jo ut til å funke. «Vår klode trenger ditt kloke hode», sier Krumsvik. Den største streken i regningen blir nok det finurlige rimet der og det at han kaller studentene for «endringsangenter». Det minner mer litt for mye om kommunale tiltak for å minske mobbing på barneskolen. Sæla på cowboy, det blir billig B til rektoren med best dialekt.

Tradisjon tro på UiO

Produksjonen av den direktesendte seremonien til Universitet i Oslo tilbyr noe litt annet. En uhorvelig lang rekke med mennesker entrer scenen på Universitetsplassen akkompagnert av Universitetets symfoniorkester som spiller Edvard Griegs Hyldningmarsj. Den varer akkurat litt for lenge.

Cymbalene tar sine siste klirr før Stølen entrer talerstolen, og fyller på med tematikk fra alle Blindern-hjørner. Jeg orker faktisk ikke å spøke om hvordan koret og orkesteret deretter framfører O’Fortuna - la Norges eldste og mest opptørkede utdanningsinstitusjon holde på. Det mest moderne i denne forestillingen er Ipaden ene koristen tviholder på.

Marianne Borgen tar stafettpinnen og kaster den rett til sitt folkevalgte ego. Men spranget fra å snakke om Oslo som miljøhovedstad og deretter høyreekstremisme er imponerende. Enda mer imponerende er det når leder i Studentparlamentet, Jørgen Hammer Skogan, entrer scenen. Som at han var oppvokst midt i tjukkeste Brighton ønsker også han de internasjonale studentene velkommen. Det er noe morsomt med det, alle leker ansvarlig voksen på scenen og alle blir på en måte mennesker på fabrikkinnstilling. Det er deilig da faddersjefkoordinator Jonas Veland har en mer lavmælt tilnærming, med sine rolige og faderlige oppfordringer til både faddere og fadderbarn.

Så er det tid for nasjonalsangen, og like stivt som de gikk på scenen, går hele gruppa av. Borgen og Stølen ser ut som et kurtiserende Victoriansk par der de forsvinner over Universitetsplassen.

Les også: Regje­ringen fjerner avstands­kravet for under­vis­ning i høyere utdanning

Svein «Sjekkliste» Stølen

Dette blir vel egentlig så gjennomsnittlig som en kan få det. «Vi skal ta universitetet tilbake», «Pandemi og klimaendringer». Svein Stølen rekker også å touche innom ensomhet og knytte internasjonale konflikter til utveksling. Det ekke dumt det altså, selv om det kanskje ikke er det et nyinnflyttet fadderbarn klarer å se gjennom tåken av det å måtte vaske sine egne klær for første gang. Men en ser at Stølen tror og er stolt over universitetet og dets studenter. Det blir en solid C til Oslos mest tradisjonsrike rektor.

Storkar på storbyuniversitetet

Produksjonsverdien er flashy hos Oslomet. Den andre Kåss-søsteren, Cecilie Kåss Furuseth, starter det hele med skryt for at nye studenter har tatt et valg om å «bli smartere», for så å gi et stikk mot de som angivelig ikke vil det – Charter Svein. Kåss påstår hun kjenner forventningene gjennom skjermen, men etter den krampeaktige spøken å dømme, er dette ferdig innspilt måneder før Samordna hadde fått rotet gjennom papirene.

Kåss fortsetter med en selvreduserende oppramsing av sine egne studieløp og en liten vågal klamydia-vits, før hun lover festival-stemning og gir skjermen videre til artisten Skaar. Skaar er en P3-favoritt, og gauler ikke «what the fuck is up Oslomet», så da er det vel en fulltreffer. Med en sømløs overgang viser Kåss oss videre til fungerende rektor, Nina Waaler, og leder for Studentparlamentet, Rolf Martin Aspenes.

Waaler får ikke sagt så mye - ettersom det er Aspenes som stotrer seg gjennom mesteparten av talen. Deretter blir det dans, til et cover som ville gjort Skal Vi Danse stolt, og så litt info om SiO. Oslomet er god når de bruker velkomstseremonien på å fortelle om den sagnomsuste studentsamskipnaden. Den ene av studentrepresentantene kan tipses inn som en kommende stjerne på kommunikasjonsrådgiver-himmelen.

Den «seriøse talen», som Kåss kaller det, er det Bydelsoverlege på St. Hanshaugen Kaveh Rashidi som står for. Talen begynner som noe litt for svært og generelt, men Rashidi snører det hele inn i en mer ektefølt tale. En som har røtter i studentenes nære framtid, heller enn framtiden til «endringsagenten» som dyrkes fram i andre taler. Dette står seg godt til når vi får et ansikt på dekanene, før det hele blir forstyrret av et stykk Kåss i prompeputekostyme. Det hele rundes av med en gråtelåt av Skaar. Da er det bare å drikke sorgene vekk, fadderbarn!

Les også: Et halvt århundre på Blindern

Nina «Kortfatta» Waaler

Her er det vanskelig å vurdere om det er Kaveh Rashid sin tale som bør vurderes, eller fungerende rektor. Men for å ikke gi Oslomet et altfor godt rykte, blir det med fungerende rektor. Nina Waaler holder det kort. Hun virker komfortabel i talerrollen, men med prat om «viktige oppdrag» og «bærekraftsmål» er det lite som gjør inntrykk. Kanskje det er fordi rollen som rektor er forbigående, for talen er ikke en som gjør inntrykk. Elendig er det ikke, men det blir en døll D.

Et dronekjør uten sidestykke

Som en vlog fra Bali suser en drone inn i BIs bygg, akkompagnert av litt tropical beats. Med telepromteren foran seg, står rektor Inge Jan Henjesand klar. «BI-studenter setter spor etter seg», bemerker Henjesand. Ja, det er sant. I hvert fall i Frognerparken.

Etter talen suser dronen videre, til konferansier Victoria, som faktisk er «en helt ekte BI-student». Men dronekjøret stopper nødig. Vi møter direktøren, men dronen har viktigere ting å fore, det blir trappesightseeing: Nord-europas lengste fritthengende trapp, ispedd litt vindeltrapp.

Konferansieren var kanskje ikke en helt ekte BI-student, for det blir en annen som skal fortelle oss om studentlivet. Her virker det ikke som at det er et manus bak kamera, men et manus og en pistol. Mer avslappet er BISO-presidenten. Videre kjører vi tunnell mellom beina til en «student». Og med det litt vågale cinematiske grepet får vi litt innsikt i «Fadderullan». Prosjektlederne virker sikker i sin sak, helt til ene lederen krysser armene halvkleint og minner om han fyren som kastet folk inn eller ut av russebussen. Nevneverdig er Fadderullan Nordens største studentdrevne arrangement. Lurer på hvor høyt forbuket av Boomboxer er.

Til slutt kommer høyskolelektor Elin Akre Trønnes på banen. Trønnes og Henjesand serverer så og si akkurat samme tale, men Trønnes skrur opp livsgleden og maner til litt manifestasjon over hva BI skal være for deg som ny student. Mmm, jeg er en big business manager.

Les også: Helse­til­budet studentene ikke vet finnes

Inge Jan «manuset» Henjesand

Stolt virker han i hvert fall, rektor Inge Jan Henjesand. Med store lovord om B-studentene blir også denne talen en av de som trekker de store linjene. Men greit, hvor ellers skal man få sagt det. Intesiteten blir skrudd opp et par hakk da Henjesand sier at «i dag inngår vi en gjensidig avtale om å gjøre det beste for hverandre». Men talen er og forblir et høytopplesning, og Henjesand burde «make it your business» å rive blikket vekk fra det tørre og det kjente. Det blir en eksepsjonell E til mannen med mest blendende rektor-blinget.