Sære kjæledyr

Kama (6) kryper sakte over gulvet i den lille leiligheten på Tøyen. Eieren, Jan Hiroshi Lintvedt (24), følger de langsomme bevegelsene med øynene. Det tar lang tid før han åpner munnen.

– Jeg ville ha skilpadde fordi det er et morsomt dyr, sier han endelig fra dypet av sofakroken.

Jan har lenge tenkt på å studere litt. Ta japansk for eksempel.

– Det tok noen år, men nå har han endelig begynt på grunnfag, sukker kjæresten Urd Håvie (24) lettet.

Sta

Skilpadden stanger i et stolben. Med taktfaste bevegelser dytter den lille kroppen hindringen. Bena spreller febrilsk under skallet.

– Jan er minst like sta som Kama, ler Urd.

Urd eier katten i husholdningen, Oscar (12). Oscar står opp klokken seks hver morgen. Det gjør Urd også. Urd har ikke en ullen studieprogresjon. Nå holder hun på med embetsstudiet i spesial-pedagogikk.

– Jeg klarer ikke å få Oscar til å slutte å spise på plantene våre, sukker hun oppgitt.

Spesialpedagogikkens teorier kan tilsynelatende ikke applikeres på lille Oscar. Oscar er nemlig svært sta han også.

– Hvordan har dere som studenter tid og plass til kjæledyr?

– Vi bor i en romslig leilighet, men det viktigste er at vi så glad i dyr. Og så er det jo praktisk å ha noen å pludre med når kjæresten er kjedelig, sier Urd.

Slektskap

Endelig klarer Kama å rikke stolen ut av posisjon.

Hva gjør en skilpadde?

– Sover. Og spiser og soler seg, sier Jan.

– Akkurat som deg, ler Urd.

Jan humrer stille.

– Jeg håper da jeg ikke likner for mye? sier han og stikker det lille hodet opp fra sofaputene.

Katten Oscar sitter i stolen sin og skuler bort på Kama. Oscar har lite til overs for skalldyr.

– Oscar er livredd Kama. Det noe grotesk over sånne reptiler, og Oscar er så sart og forfengelig, vet du, sier Urd og retter på frisyren.

Dessverre for Oscar må han nok belage seg på å dele resten av livet med Kama. Landskilpadder kan nemlig bli over 100 år.

Student ved Norges Musikkhøyskole, Knut Løchsen (22), har hatt ørkenrotta Fnutni (2) i to år.

– Det er det perfekte kjæledyr for studenter. De koster bare 100 kroner per stykk, og spiser så og si ingen ting. Dessuten tar de liten plass og krever minimalt med stell, sier Knut.

En mulig utgift er likevel istykkergnagde møbler og bøker. Og eventuelt frustrerte samboere.

– Han jeg bor sammen med synes Fnutni er fryktelig, men jeg har tegnet ørkenrotteforsikring, så eventuelle skader er ikke noe problem, legger han til.

– Ørkenrotteforsikring?

– Ja, fikk det med på kjøpet i dyrebutikken. Ørkenrotter kan visst bli litt voldelige med alderen, forklarer Knut.

– Det er forresten veldig morsomt å jage ørkenrotter, det gjorde jeg som guttunge. Vi måtte kaste håndklær over dem fordi de løper så sabla fort, forteller Knut.

Etter hva Knut forteller bør man nok likevel tenke seg godt om før man anskaffer ørkenrotte. Fnutni hadde nemlig en burkamerat, Fnatni. Fnatni ble en morgen funnet død i buret. Med avgnagde ben.