Mener manusstudenter ekskluderes av ny ordning:
– Stenger døren for nyutdannede

– Du mister jo lysten til å drive med film, sier Vegard Roland Hoelsæter (24). Han har nylig fullført manusforfatterlinjen på Høyskolen Kristiania (HK) og vil være blant de nyutdannede som faller utenfor dersom det siste høringsforslaget til Norsk filminstitutt (NFI) blir vedtatt.

Den 1. september sendte NFI ut et høringsforslag om å endre forskriften for det som kalles tilskudd til audiovisuell produksjon. Forslaget innebærer at søkere må ha tatt utdanning som har resultert i en produsert eksamensfilm. 

Dermed vil manusutdannede fra Den norske filmskolen ha muligheten til å søke tilskudd, mens manusutdannede fra Høyskolen Kristiania og NSKI Høyskole faller utenfor, siden disse linjene ikke produserer eksamensfilmer. 

– Dette er et tydelig bevis på at det blir vanskeligere å drive med film i Norge, sier Hoelsæter. August Grünfeld (25) og Peter Theisen Amlie (28) som også har gått manuslinja på HK deler Holsæter sin bekymring

– Man kan være en god manusforfatter uten å ha produsert en film. Filtreringen virker tilfeldig, mener Grünfeld.

– Må bære konsekvensene 

I høringsnotatet forklarer NFI at formålet med forslaget er todelt. Det skal både «bygge opp under spydspissen av den profesjonelle filmbransjen, og muliggjøre håndtering av en stor og voksende søknadsmasse». Endringene er midlertidige, i påvente av et digitaliseringsprosjekt der bruk av kunstig intelligens (KI) skal gjøre saksbehandlingen mer effektiv. 

Studentene mener ansvaret for å løse kapasitetsproblemene hos NFI ikke bør legges på søkerne.

– Det er urettferdig at visse nyutdannede manusforfattere må bære konsekvensene for NFIs egne kapasitetsproblemer, sier Amlie.

– KI-modellen er fortsatt helt uklar. Vi vet verken hva den skal være, hvordan den skal brukes eller når den faktisk blir innført, legger Grünfeld til. 

Mener NFI favoriserer 

Professor i mediekunst og prodekan for forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og innovasjon ved HK, Synne Bull, går hardt ut mot NFIs forslag. – Vi synes at løsningen må være bedre saksflyt og rettferdige vurderingskriterier, ikke å stenge døren for nyutdannede manusforfattere. 

Hun mener det er urettferdig at nyutdannede manusforfattere skal stenges ute fra den arenaen som skal bygge deres CV.

–Det strider med god forvaltningsskikk å endre spillereglene retroaktivt, sier hun. Bull går lengre enn studentene i sin kritikk, og mener at forslaget ikke er tilfeldig, men favoriserer én studiemodell.

– Vi støtter tydelige kriterier og god forvaltning, men vi avviser kriterier som de facto ekskluderer hele manusmiljøer uten saklig grunnlag. Det er en særnorsk situasjon at man skal holde to andre likestilte utdanninger ute, basert på én løsning som ett studieløp har valgt å skape kompetanse på. Dette hadde ikke holdt noe annet sted, slår prodekanen fast. 

Frykter forslaget vil svekke bransjen 

Fristen for å sende innspill til høringsforslaget er 17. november. Hvis forslaget blir vedtatt, trer det i kraft fra 1. januar. 

Bull frykter at det vil svekke bransjen og de historiene publikum faktisk får, hvis forslaget går gjennom. Hun mener at HK gir den skrivekompetansen som er viktig i en manusutdannelse, og at det ikke finnes faglig grunnlag for at en eksamensfilm skaper bedre manusforfattere. 

– De beste manusforfattere vi har i Norge i dag har jo ikke gått på filmskolen, så jeg tenker ikke at dette er et objektivt grunnlag.

Dette svarer NFI på kritikken

Universitas har fremlagt studentenes og prodekanens kritikk for NFI. Direktør for kunstnerisk avdeling, utvikling og publikum ved Norsk filminstitutt, Terez Hollo-Klausen svarer på vegne av instituttet i en e-post. 

 «Forslaget handler om vårt vurderingsgrunnlag i tilskuddsordninger med stor konkurranse om midlene. Vi trenger et solid grunnlag for vurderingen av kvaliteten på prosjektene, og anser eksamensfilm som et relevant kriterium. I tråd med god forvaltningsskikk sender vi forslaget på høring, og ser fram til innspill fra Høyskolen Kristiania og andre berørte parter».

Videre understreker hun at NFI ikke vurderer kvaliteten på utdanningsløpene, men på prosjektene søkerne sender inn. 

«Eksamensfilmer gir oss et bredere vurderingsgrunnlag når vi behandler søknadene. Vi foreslår å endre kravene til søkerne i disse tilskuddsordningene for å gjøre det tydeligere at relevant utdanning skal ha tyngdepunkt i skapende virksomhet innenfor audiovisuell fortelling».

Hollo-Klausen svarer derimot ikke direkte på kritikken om at NFIs kapasitetsproblemer skyves over på søkerne. Hun bekrefter at digitaliseringsprosjektet er i gang, men at det ikke er satt en endelig dato for ferdigstillelse.

Råder nyutdannede til å bygge erfaring

Avdelingsdirektøren har forståelse for at noen studenter opplever forslaget som begrensende, men understreker at det finnes flere veier inn i bransjen og inn til NFIs ordninger. Tallene fra 2024 viser at det bare er ett av prosjektene som fikk tilskudd som ville falt ut på grunn av de nye utdanningskravene. Derfor råder hun nyutdannede til å bygge erfaring og posisjonere seg sterkere. 

«Veien inn til NFI går sjelden i en rett linje fra fullført utdanning til tilskudd. Heller enn å bruke mye tid på søknader som har små sjanser, oppmuntrer vi derfor til å bruke energien på å utvikle seg faglig og kunstnerisk sammen med andre. Da står man mye sterkere når man har kommet seg i posisjon til å søke».

– Ikke bare et spørsmål om penger

 Hvis endringene trer i kraft kan søkere uten eksamensfilm fortsatt kvalifisere seg gjennom det som omtales som «relevant yrkeserfaring». Dette kan innebære at man har laget en kortfilm eller et langformatverk som har oppnådd profesjonell distribusjon, for eksempel ved å bli vist på kino, strømmetjenester, kringkasting eller på en av NFIs kommende liste over godkjente festivaler.

Både Amlie og Grünfeld er usikre på om de selv vil falle innenfor eller utenfor ordningen dersom forslaget blir vedtatt. 

– Reglene virker nå veldig vage. Jeg vet ikke om det jeg har laget vil telle, og det gjør situasjonen uforutsigbar for mange av oss, sier Grünfeld.

Studentene reagerer også på at endringen ikke bare tar fra dem muligheten til å få støtte, men også verdien av å få prosjektene sine vurdert. For mange nyutdannede er ordningen også en inngang til bransjen, og et sted å få profesjonell tilbakemelding på prosjektene sine.

– For oss er det å søke ikke bare et spørsmål om å få penger, men å bli lest og få tilbakemeldinger fra fagfolk. Å få et nei fra NFI kan være gull verdt fordi du lærer og blir bedre av det, sier Grünfeld.