Filosofisk matematiker på hjul

Ved et mylder av akademisk rot, en klase bananer og flere flasker vann sitter en filosofisk matematiker foran en dataskjerm. Han sitter i rullestol og med skrivemaskin på fanget. Cerebral parese-rammede Thor Sandmel (59) foretrekker å kommunisere på normalt vis, men når ordene ikke strekker til, supplerer han med en såkalt lightwriter.

– Før sa jeg at jeg var hjelpelærer.

Når Sandmels tale blir for utydelig, er han lett å be om å gjenta på skrivemaskinen. Han har lite til overs for de som ikke har tålmodighet til å forstå.

– Jeg blir provosert hvis folk ikke gidder å høre etter hva jeg sier. Hvis de har problemer med å forstå, kan de jo bare spørre meg «hva sa du?». Det er ikke alle som gidder å gjøre det.

Elektronisk orakel

Med den bærbare skrivemaskinen konstant på fanget, leser Sandmel høyt når han skriver, og forteller hvordan han veileder studenter ved Matematisk institutt. Mesteparten av kommunikasjonen med studentene foregår via e-post, men det hender han har mer direkte kontakt også.

– Min hovedoppgave er å svare på e-post fra studenter ved begynnerkursene. Før har jeg ikke vært i stand til å gi forelesninger, men i de siste årene har jeg faktisk kunnet gjøre dette, fordi jeg har en datamaskin med syntetisk tale. Da kan jeg skrive ned det jeg vil si.

Sandmel er av den sosiale typen som setter pris på at studenter stikker innom ham på kontorrommet i Abelstårnet ved Blindern. Han har aldri erfart studenter som synes kommunikasjonen er problematisk.

– Det har gått veldig greit. Jeg har ikke merket noen som reagerer negativt. De få som møter meg personlig aksepterer at ting er som de er.

Kontorsjefen på matematisk institutt, Yngvar Reichelt kaller Sandmel et elektronisk orakel.

– Han gjør en kjempejobb. Selv om han ikke er like lett å forstå når han snakker, er han utrolig flink til å uttrykke seg skriftlig. Når man er sammen med Thor må man bare gi ham litt tid for å kunne forstå ham.

Intoleranse

Før Sandmel ble ansatt på universitetet ble han møtt av flere som hadde meninger om hva han som rullestolbruker skulle bli, og enda oftere hva han ikke skulle bli. Selv om han allerede på realskolen hadde stor interesse for matematikk, ble han frarådd av skolens veileder å ta videre utdanning.

– Heldigvis ga jeg blaffen i hva han sa.

Sandmel fullførte videregående skole og begynte på Universitetet i Oslo. Også her måtte han fortsette å gi blaffen i meningsløse tips.

– Da jeg begynte på universitetet og skulle ha hjelp opp en trapp, var det en som mente at dette var altfor tungvint for meg og at jeg heller skulle bli urmaker!

Sandmel ler.

– Stakkars de klokkene jeg skulle reparere, tenkte jeg da. Finmotorikk er ikke min sterkeste side.

Ved å ignorere råd som ikke tilsvarte de veiene han selv ville gå, har 59-åringen holdt til på Blindern i over 40 år. Og selv om pensjonsalderen nærmer seg, har han ingen planer om å takke for seg på universitetet.

– Så lenge helsa holder og så lenge jeg er noen lunde frisk, kommer jeg til å være her til de kaster meg ut.