Rød seier

Årets studentparlamentsvalg er overstått, og tallene er klare: Med 16,8 prosent av stemmene og fem mandater er Venstrealliansen nå Studentparlamentets (SP) største fraksjon.

– Jeg tror vi har fått flest stemmer fordi vi har klart å mobilisere en kjerne av lojale velgere på venstresiden ved universitetet, sier Olivia Salles, førstekandidat for Venstrealliansen (VA).

En annen årsak til VAs gode resultat i studentparlamentsvalget mener Salles er deres aktive valgkamp.

– Vi har arrangert debatter og andre arrangementer, hatt stands flere steder og vært synlige på universitetsområdet, sier hun.

Salles trekker også frem hvordan VA har valgt å profilere seg i valgkampen.

– Alle fraksjoner er selvsagt opptatt av studentvelferd, noe som gjør at mange velgere oppfatter listene som veldig like. Derfor tror jeg at vi har fått uttelling for å være klare på saker der vi skiller oss fra de andre fraksjonene, sier Salles.

I sin valgkamp har VA frontet tre hovedsaker:

Med 14,3 prosent av stemmene og fire mandater er Sosialdemokratene SPs nest største fraksjon. Leder for Sosialdemokratene, Ole André Gjerde, er likevel ikke fornøyd.

– Vi hadde håpet å få inn 5-6 mandater, og er skuffet over at målet vi hadde satt oss ikke ble nådd, sier han.

Gjerde er likevel optimistisk med tanke på å få gjennom fraksjonens saker i SP.

– I Studentparlamentet er Sosialdemokratene i et politisk sentrum, og vi vil derfor kunne søke støtte fra både høyre og venstre. Sånn sett har vi god mulighet til å få gjennom våre saker, sier Gjerde.

Fakultetslista ved Det teologiske fakultet (TF) fikk ikke nok stemmer ved årets valg, og står dermed uten mandater i Studentparlamentet.

– Det holdt dessverre ikke, sier kandidat på TF-lista, Signhild Stave Samuelsen. Hun forklarer det dårlige resultatet med at lista bare stilte med fem kandidater, mens de burde hatt 30.

Hun innrømmer likevel at de hadde tro på et lite mirakel.

– Men samtidig var vi også klar over livets harde realiteter, sier Samuelsen.

• Fullfinansiert første studieår for å sikre at flere får mulighet til å studere.
• En million kroner til de lokale studenttillitsvalgte, ved å halvere antall stillinger i Studentparlamentet og Velferdstinget.
• Feminisme.

9,2 prosent stemte

Før årets valg vedtok Studentparlamentet (SP) å gjøre hele Universitetet i Oslo om til én valgkrets, framfor en krets per fakultet, slik det har vært tidligere år. Målet med den nye ordningen har vært å heve engasjementet hos studentene ved universitetet.

Men virkningene lar vente på seg. Årets valg har en oppslutning på 9,2 prosent av den totale studentmassen – en oppgang på knappe 0,3 prosent fra fjoråret.

– Vi har et langt stykke igjen før vi er der vi ønsker å være, men har gjort et OK valg med tanke på at vi tross alt har hatt en økning, sier avtroppende leder for SP, Heine Skipenes.

Tross prosentvis oppgang er det likevel nominelt færre studenter som har stemt ved årets valg. Dette fordi det samlede antall studenter ved universitetet er lavere i år enn i fjor. Et annet overraskende moment er hvor skjevt Det humanistiske fakultet (HF) har kommet ut. Fakultetet er representert ved kun ett mandat i årets parlament, til tross for at drøyt 8000 av UiOs totalt 27 000 studenter er tilknyttet HF.

HF-listas Anne Raaum Christensen, som er valgt inn i Studentparlamentet, sier de gjerne skulle hatt inn flere representanter fra HF-lista og HF-fakultetet.

– Men med måten valget er lagt opp var vi klar over at dette kunne skje, sier Raaum Christensen, som for øvrig er svært glad for å ha blitt valgt inn.

Heine Skipenes sier at SP nå vil evaluere den nye ordningen. Samtidig er han realistisk:

– Med den nye valgordningen er det slik demokratiet fungerer, sier han.