20 prosent flere tar ex.phil.

Økningen tilsvarer 500 studenter, slik at det totale antallet er på 3000.

– Dette er svært interessant og samtidig veldig rart, jeg har ingen god forklaring på hva dette kan skyldes, sier NIFU-forsker Per O. Aamodt.

Den 28. august i år skrev Universitas at halvparten av studentene som melder seg opp til forberedende ved Universitetet i Oslo, slutter i løpet av sitt første studieår. Aamodt, som sto bak undersøkelsen, reagerer med overraskelse når han hører om de nye ex.phil.-tallene.

– Det er mulig at dette er en reaksjon på kvalitetsreformen. Noen er kanskje usikre og ønsker å få tatt forberedende før de må starte med et mer forpliktende, lukket utdanningsløp. Likevel er dette helt enestående, og uten sammenheng med tidligere undersøkelser, understreker han.

Utrygt arbeidsmarked

Aamodt opplyser om at antall søkere til Universitetet generelt har steget litt, men at økningen ikke er på langt nær så stor som den man har opplevd på ex.phil.

– Kan økningen delvis skyldes et mer utrygt arbeidsmarked?

– Det kan hende, men da skulle man funnet det i søkertallene for alle studier og alle universiteter, slik er det ikke i dag.

Økningen er imidlertid ikke uten sidestykke i historien. På 90-tallet opplevde man en lignende kraftig økning etter mange år med synkende studenttall. Den gangen skyldtes økningen til dels et usikkert arbeidsmarked, men hovedsakelig store ungdomskull.

– Det er i hvert fall ikke tilfellet nå, dagens studenter tilhører relativt små kull, sier Aamodt.

Flere kurs

– Dette er svært gledelig og overraskende! Hele Universitetet må være glade nå, sier direktør ved Filosofisk institutt Camilla Serck-Hanssen.

Hun forteller at instituttet hadde regnet med en nedgang på ti prosent påmeldte i forhold til i fjor, og at de ble tatt på senga av de høye studenttallene.

– Det har vært en synkende tendens i studentantall de siste årene, både på ex.phil. og Universitetet forøvrig, derfor hadde vi regnet med at antallet ville reduseres også i høst. Istedenfor har vi vært nødt til å sette opp 18 flere kurs enn vanlig, og har engasjert syv nye lærere, forteller hun.

Mange faller fra

Beløpet Filosofisk institutt regner med å trenge til eksamensavvikling er beregnet utfra at 75 prosent av de oppmeldte gjennomfører prøven, men Per O. Aamodt presiserer at frafallet kan bli større.

Rektor Arild Underdal håper imidlertid Aamodts spådommer ikke vil gå i oppfyllelse.

– Vi håper at dette er studenter som gjennomfører eksamen og fortsetter sine studieløp.

– Ser dere bare positivt på økningen?

– Hvis dette betyr at frafallet i starten blir mindre, er jeg fornøyd. Men det er klart at det ikke bare er positivt – dess flere som melder seg på undervisning og deltar, dess mer blir apparatet presset, og man må bruke masse ressurser til undervisning, sier Underdal.

Han stiller seg undrende til at utdanningsreformen som innføres neste høst foreslås som årsak til den økende interessen for ex.phil.

– Vi hadde faktisk ventet oss det motsatte, at mange ville vente med å sette i gang til neste år, når alt er på plass. Det forbedrede tilbudet med seminarundervisning kan uansett ikke ha virket i negativ retning, sier Underdal.

Økningen i studentmassen på ex.phil. koster 570 000 kroner i ekstra utgifter for Filosofisk institutt. Direktør Camilla Serck-Hanssen forteller at instituttet har sendt en redegjørelse til universitetsledelsen der de ber om å få dekket de ekstra kostnadene, men har ikke fått noe svar på forespørselen enda.

– Det er ubehagelig å ikke vite noe om hvordan man ligger an økonomisk, men vi har fått signaler om at pengeproblemene skal bli løst. Det er normalt å få en ekstra slump penger på høsten, faktisk får vi som regel bare penger når vi er i knipe. Vi er konstant underbudsjettert, sier hun.

Universitetsdirektør Tor Saglie melder at svar på forespørselen er sendt, men vil ikke kommentere saken før svaret er behandlet av Filosofisk institutt.