Mindre forskningsmidler

– At vi ser en så stor nedgang i FoU-utgiftene på tross av satsingen som har vært på forskning og utvikling, er veldig skuffende, sier leder Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet.

«Mer, mer, mer til forskning» har vært mantraet fra politikere i de fleste politiske farger i mange år. Men messingen har ikke ført til store resultater. En ny rapport fra NIFU STEP viser at det siden 2003 faktisk har vært en realnedgang på 0,5 prosent i bevilgninger til forskning og utvikling (FoU). Målt ut fra brutto nasjonalprodukt (BNP) lå andelen midler brukt på FoU i 2003 på 1,73 prosent, i 2006 ligger den på 1,51 prosent.

Det er i hovedsak utviklingen i næringslivets sektor som har ført til nedgangen. Her er utgiftene 6,5 prosent lavere enn i 2003. Nå må staten inn og dekke mer av regninga, mener Hagen.

– Næringslivet greier ikke å innfri kravene som stilles, og ordningen hvor næringslivet skal stå for to tredjedeler av FoU-utgiftene er ikke god nok. Helst burde man hatt en 50/50-fordeling mellom næringslivet og offentlige myndigheter, sier Hagen.

Målet er at utgiftene til forskning og utvikling skal være på 3 prosent av BNP innen 2010, noe som sammenfaller med EUs mål. Hagen mener målet kan bli vanskelig å nå fordi skattefunnsordningen som gir skattefradrag for FoU-kostnader, ikke er gunstig nok. Seniorrådgiver Tore Li i Næringslivets Hovedorganisasjons innovasjonsavdeling er enig i at ordningene for næringslivet ikke fungerer som de skal.

– Myndighetene må gi næringslivet bedre rammebetingelser for å få til en økning i bevilgningene, sier Li.

Kristian Mollestad, tillitsvalgt i Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Oslo, mener nedgangen gjenspeiler skepsisen i næringslivet til å stå for to tredjedeler av utgiftene til FoU.

– Om 2010-målet skal kunne nås, må myndighetene påta seg mer ansvar og endre kurs nå, sier han.

Kunnskapsdepartementet står ifølge statssekretær Per Botolf Maurseth fast ved at målet på 3 prosent av BNP skal være nådd innen 2010.