– Føles som et forsvar av status quo

Tirsdag 8. april kom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) med en ny rapport om studenter med funksjonsnedsettelse. Rapporten legges frem under et webinar torsdag 24. april. 

Der kommer det blant annet frem at flere studenter melder om funksjonsnedsettelser enn før. I tillegg oppgir nærmere 40 prosent av studentene med funksjonsnedsettelser at støtten de får fra utdanningsinstitusjonene ikke er god nok. Institusjonene på sin side melder om flere henvendelser og mer komplekse problemstillinger som gjør tilrettelegging krevende. 

Edvard Botterli Udnæs er student ved Samfunnsvitenskapelig fakultet på UiO. Han skrev 5. april i Aftenposten om utfordringer ved å være funksjonshemmet student. Han mener det er viktig at en slik rapport lages. 

– Vi trenger kunnskap om barrierene i høyere utdanning for at vi skal kunne gjøre noe med problemet, sier Udnæs på telefon til Universitas. 

I fjor publiserte også Statistisk sentralbyrå en Eurostudent-undersøkelse, som viste at en av fem norske studenter oppgir at de har en funksjonsnedsettelse som oppleves begrensende. 

Viktige funn

HK-dir har som mål å øke kunnskapen blant institusjonene for høyere utdanning om utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne møter, om tiltakene for tilrettelegging og deres effekter. 

Med funksjonsnedsettelse menes «tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, slik som mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse». Psykiske lidelser inngår også i rapportens definisjon.

Den gruppen av funksjonsnedsettelser som øker mest er psykiske lidelser. Og de største utfordringene er knyttet til studenter med usynlige funksjonsnedsettelser som kroniske lidelser, psykiske problemer eller atferdsdiagnoser. 

– At flere med usynlige funksjonshemminger definerer seg selv som funksjonshemmet er forsåvidt en positiv ting, forteller Udnæs. 

Selv om han ikke vil si noe sikkert legger han til at tallene kan tyde på en positiv utvikling i samfunnet, der vi beveger oss mot mer aksept. 

Videre viser rapporten at antall studenter som sier tilretteleggingen er “helt tilstrekkelig” går ned, samtidig går også tallene ned for studenter som mener tilbudet er “ikke tilstrekkelig i det hele tatt”. Det er også oppgang i studenter som melder at støtten er “utilstrekkelig” og “verken tilstrekkelig eller utilstrekkelig”.

Ifølge HK-dir har institusjonene planer for både universell utforming, og individuell tilrettelegging, men hvor systematisk disse planene blir implementert varierer. Der systematiseringen av tilretteleggingen har kommet lengst er innen eksamenstilrettelegging.

Høyere forventninger til institusjonene

Utdanningsinstitusjonene melder om økt saksmengde, og at tilretteleggingsspørsmål er mer sammensatt og tidkrevende enn før, ifølge rapporten. En potensiell årsak til den økte arbeidsmengden er at studenter stiller høyere krav om tilrettelegging til utdanningsinstitusjonene nå enn før. 

– Det føles som et forsvar av status quo, i stedet for at institusjonene går inn i seg selv og ser på hvordan de faktisk kan gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig, sier Udnæs. 

Han mener at dette gjenspeiler en holdning mange med funksjonsnedsettelse møter, at de må forstå at høyere utdanning ikke er for dem. 

Manglende innsikt av studentenes faktiske behov pekes på som en av hovedutfordringene for saksbehandlere. Udnæs bemerker seg at dette ikke er overraskende da det er vanskelig for studentene å finne informasjon og vite hvem de skal henvende seg til. 

– Når man begynner på universitetet vet man ikke nødvendigvis hva man har behov for, for man vet ikke hva man kommer til, legger han til. 

Økonomi og manglende kunnskap nevnes som ytterligere utfordringer. 

Veien videre

Klarhet i lovverket, mer kunnskap, og mer samarbeid og koordinering er noen av forslagene til tiltak HK-dir kommer med. Udnæs sin oppfordring er at universitetene og høyskolene må forbedre sine informasjonsrutiner og faktisk nå ut til studentene som har tilretteleggingsbehov, siden dette er lite standardisert.

– Man har sett for snevert på funksjonshemminger og tilrettelegging i universitet- og høyskolesektoren, jeg tror sektoren er veldig konservativ, man trenger å ‘shake things up’.

Han presiserer at han mener dette er i stor grad et politisk ansvar og at man bør legge mer press på Kunnskapsdepartementet.

Universitas har spurt Universitetet i Oslo om de vil uttale seg om funnene i rapporten. De svarer at de ikke har hatt nok tid til å sette seg inn innholdet i rapporten til å kommentere på innholdet i den.