Klimatoppmøte
Studenter klare for COP30
Årets klimatoppmøte er rett rundt hjørnet. Fire studenter fra Universitetet i Oslo (UiO) skal ta turen til Brasil for å delta på årets møte med klare ambisjoner og forventninger.
10. november starter årets klimatoppmøte, som arrangeres i byen Belém i Brasil. Toppmøtet har fått navnet COP30 Brazil Amazonas, som reflekterer Beléms status som en viktig innfartsåre til regnskogen i Amazonas. Flere studenter ved UiO skal delta på møtet, med målet om at studenters og unges klimainteresser blir opprettholdt.
En rettferdig omstillingsplan
Samfunnsgeografistudenten Liva Nordhus (22) og statsvitenskapsstudenten Helene Middelthon (23) skal begge delta på klimatoppmøtet gjennom bistandsorganisasjonen KFUK-KFUM Global. Studentene forteller at årets COP er et steg videre i forhandlingene som fant sted på forrige klimatoppmøte.
– I år er COP en implementeringskonferanse, forteller Nordhus.
Det betyr at deltakerne skal diskutere og bli enige om hvordan midlene som ble vedtatt på forrige COP, skal fordeles, utdyper hun. Implementeringen handler både om hvordan milliardene i klimafinansiering skal brukes, og om at det må komme konkrete resultater fra de andre forhandlingssporene.
For Nordhus og Middelthon er det ikke bare viktig at disse midlene fordeles rettferdig, men også at alle land klarer å opprette en god handlingsplan med utgangspunkt i ressursene og klimamålene satt i Parisavtalen.
– Det er viktig å få en politisk respons på ambisjonsgapet mellom de forskjellige nasjonale klimamålene som de individuelle nasjonene nå sender inn til COP. Slik kan vi nå de internasjonale klimamålene som er satt av FN, sier Middelthon.
Det er viktig å få en politisk respons på ambisjonsgapet, at alle skal jobbe mot samme klimamål.
Et møte med utfordringer
I forbindelse med toppmøtet er alle land som har underskrevet Parisavtalen forpliktet til å overlevere nasjonalt fastsatte bidrag (NDC). Dette er en plan over hvert lands konkrete mål om å redusere drivhusgasser og tilpasning til klimaendringer, med mål fra Det internasjonale Handelskammer (ICC) som utgangspunkt. Hvert land er pliktig i å overlevere nasjonalt fastsatte bidrag hvert femte år med økende ambisjoner for hvert bidragsplan.
Maria Timman Mjaaland (24) studerer statsvitenskap og deltar på møtet som del av den norske delegasjon, hvor hun representerer Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Mjaaland forteller at disse bidragsplanene er en stor del av forhandlingene:
– Det er viktig å få med seg hvor vi er på vei med disse oppdaterte klimamålene, selv om det er ikke noe vi forhandler om er det ennå et viktig aspekt med klimatoppmøtet.
Utfordringene knyttet til de nasjonalt fastsatte bidragene ble avdekket allerede i februar. Da leverte ikke 95 prosent av land som har undertegnet Parisavtalen bidragsplanene etter avtalt tidsfrist, inkludert Norge. I september hadde flesteparten av landene fått overlevert sine bidragsplaner, men flere store nasjoner, som India, Indonesia og Mexico, har ennå ikke fått levert. Dette til tross for den nye fristen som gikk ut i slutten av måneden.
Stiller krav til Norge
Sosen Nazim Jamil (24) er sosiologistudent og deltar på toppmøtet på vegne av organisasjonen Spire, som er Norges største miljø- og utviklingsorganisasjon for unge. For henne er det viktig at tiltakene som implementeres er sosialt rettferdig og ivaretar sårbare gruppers rettigheter, som urfolks rettigheter. Hun mener det er viktig at Norge utformer en nasjonal utfasingsplan for olje og gass som står i samsvar med den internasjonale:
– Norge har et historisk ansvar som oljenasjon for å arbeide mot en nasjonal utfasingsplan.
Norge har et historisk ansvar som oljenasjon for å arbeide mot en nasjonal utfasingsplan.
Middelthon stemmer i, og mener at det er avgjørende at Norge løfter sine klimaambisjoner og jobber for å være et godt forbilde for andre land.
– Vi har mye penger og ressurser, så vi har store muligheter til å omstille oss på en god måte og lede gjennom gode eksempler! Vi må omstille oss snarest, før det er for sent.
Håper på demonstrasjoner
Mjaaland er positiv til at årets klimatoppmøte arrangeres i Brasil. De tre siste årene har klimatoppmøtet blitt arrangert i Azerbaijan, Egypt og De forente arabiske emirater, hvor ytringsfriheten har vært strengt regulert.
– Jeg er veldig glad for at det er i Brasil. Det er mye lettere å kunne protestere i gatene uten å måtte følge et strengt regelverk i tråd med landet man er i. Når man er på toppmøtet, er man på FNs område, hvor det ikke er lov å «name and shame» visse land eller delegasjoner. Men det er mulig å gjøre det utenfor.
Studentene håper at årets COP vil bli preget av flere demonstrasjoner og markeringer for klima. Mjaaland forteller at det ikke nødvendigvis er mulig å demonstrere inne på konferanseområdet, men at det vil være fullt mulig å markere seg utenfor.
Middelthon mener likevel at det er problematisk å holde klimatoppmøtet i Belém. Byen er ikke egnet til å ta imot store folkemengder, ettersom infrastruktur og ressurser kan bli betydelig overbelastet. Ifølge Reuters har arrangørene av COP tatt grep for å huse de rundt 45.000 menneskene som forventes å delta på møtet. Blant annet har de gjort om kirker, cruiseskip og såkalte «love moteller» til overnattingssteder. Belem har omtrent 18.000 hotellsenger tilgjengelig i forkant av klimatoppmøtet, noe som har bidratt til at prisene har steget drastisk.
– Plasseringen skaper mye større engasjement hos sivilbefolkningen i Brasil, men store kostnader setter dessverre en grense for hvem som har råd til å delta, avslutter Middelthon.
