Studentparlamentsvalg ved Oslomet:
– Det er veldig enkelt å finne ut hvem du skal stemme på

– Å stemme i Studentparlamentsvalget er en enkel måte å engasjere seg i demokratiet på campus.

Det sier Victoria Skogsletten Dalen (29). Hun er utdannet faglærer i design, kunst og håndverk, og har det siste året jobbet fulltid som leder for Arbeidsutvalget til Studentparlamentet ved Oslomet. Arbeidsutvalget jobber med å realisere politikken som Studentparlamentet bestemmer.

– Skal jeg beholde drakta på?

Hun er, ifølge henne selv, ikke en furry. Dalen forteller at tigeren er maskoten til Studentparlamentet, som er det øverste studentpolitiske organet ved Oslomet. Hun bruker drakta når hun står på stand for valget til nytt studentparlament, som gikk av stabelen 3. november, og som varer til 10. november. 

Maktfordelingen

– Hvordan fungerer Studentparlamentet ved Oslomet?

– Jeg pleier å si at Studentparlamentet er Stortinget, og vi i Arbeidsutvalget er regjeringen. Så er det Studentparlamentet som skal mene noe, diskutere noe, og vedta politikk. 

Alle Oslomet sine 23.149 studenter har forslagsrett og talerett på møter i Studentparlamentet. Det er også 29 representanter som har stemmerett, som det er valg på i disse dager. Disse møtes fire ganger i året på et fem timer langt møte, og vedtar en handlingsplan som bestemmer hva de fire medlemmene av arbeidsutvalget skal jobbe med. 

– Så er det Arbeidsutvalget som skriver sakspapirer til møtet, og som tar med denne politikken og jobber med den, forteller Dalen. 

Arbeidsutvalget er frikjøpt fra studentrollen, og jobber lønnet med studentpolitikk på heltid. Dalen forklarer at valget ved Studentparlamentet er et personvalg, til forskjell fra andre læresteder slik som UiO som stiller med en liste. 

– Det er ganske enkelt å stille i kandidatukene 3. - 24. oktober. Studentparlamentet har et kandidatskjema på nettsiden, hvor studentene bare sender inn kandidaturet sitt og svarer på noen spørsmål. Deretter blir de invitert av Arbeidsutvalget til å stå på stand og drive kampanje for å bli valgt. 

Vervet som medlem av parlamentet er frivillig, og er ikke honorert. 

– Men du får møtemat, også har vi opplæringsseminar på hotell. Vi har også julebord, sommerfest og galla, og debattopplæring. Man blir jo etter hvert veldig dreven på å bare si sin mening veldig kort og konsist på tre minutter.

– Hva bør studentene vurdere når de skal velge hvem de gir sin stemme til?

– Hvilke representanter som har like prioriteringer og meninger som det du har. Hvordan kan studenthverdagen bli bedre? Hvordan kan utdanningene bli bedre kvalitet? Hvilke studenter ønsker du at skal representere deg?

– Hva bør studenter gjøre om de ikke vet hva de skal stemme?

– Det er veldig nice å ta valgomaten, selvfølgelig! 

Har parlamentet klør?

– Har Studentparlamentet ved Oslomet noe reell makt? Eller er den symbolsk?

– Vi har et stort organisasjonskart. Så studentene har jo ulike typer makt her og der. Makten til Studentparlamentet ligger jo i at de styrer hva Arbeidsutvalget jobber med. 

Tillitsvalgsystemet ved Oslomet opererer på fire nivåer, i tillegg til Studentparlamentet. Det er klassetillitsvalg på klassenivå, som arrangerer klassens time og har kontakt med emneansvarlig. På instituttnivå er det studentrådet, som består av alle tillitsvalgte ved instituttet. Studentrådets ledere og de med valgt direkte til fakultetet jobber på fakultetsnivå.

Ifølge Dalen har forskningsstatsinger, bærekraft og knagger på do preget debatten på Oslomet det siste året. 

– Forskningssatsinger er noe vi ikke pleier å snakke med studentene så mye om, fordi det er liksom ikke de sakene som engasjerer mest.

Dalen forklarer at når Oslomet skulle vedta fire nye forskningssatsinger, var det veldig viktig for Studentparlamentet at én av dem skulle handle om bærekraft. 

– Vi ønsker at det skal være mer fokus på bærekraft og grønn omstilling. Slik at det også endrer utdanningene. 

Strategien til Studentparlamentet gikk ut på å føre forskningsmidler inn til bærekraftsstatsningene, med plan om at det ville smitte over på utdanningene de samme forskerne underviser i. 

Dalen forteller videre at veldig enkle saker som Arbeidsutvalget har fått gjennomslag for, også kan engasjere.

– Som knagger på do.

Fra lokalt initiativ til nasjonal satsning

Dalen nevner også at Studentparlamentet har fått gjennomslag for i Norsk Studentorganisasjon (NSO), er at NSO skal arbeide for en bedre stipendordning for sykepleierstudenter i praksis. 

Representantene fra studentrådet på sykepleierstudiet ønsket at studenter som har mye praksis, skal få muligheten til å søke om mer stipend. 

– De saken med til Arbeidsutvalget, og så lagde vi en sak sammen. Så ble den vedtatt i Studentparlamentet. 

Dalen foklarer at Arbeidsutvalget samarbeidet ved Oslomet gikk i samarbeid med andre institusjoner som også har sykepleie, om å lage politikk som kunne gjelde på nasjonalt nivå.Saken ble vedtatt på Norsk studentorganisasjon sitt landsmøte våren 2025. 

– Sånn at studenter som har mye praksis, faktisk skal kunne fokusere på studiene, og ikke gå rett fra en full arbeidsdag på sykehjem til en ny full arbeidsdag på kvelden.

Stigende engasjement

Det er et større engasjement for Studentparlamentet enn før, kan Dalen fortelle. 

– Studentparlamentet var jo selvsagt påvirket av korona, men i fjor slo vi jo rekord i valgoppslutningen. 13 prosent. Det er ganske bra i studentparlamentssammenheng, sier Dalen. Oppslutningen var på under 5 prosent i 2022 og 8,7 prosent i 2023. Dalen legger til:

– Arbeidsutvalget som jobber for Studentparlamentet, står mye sterkere i møte med ledelsen hvis vi har en høy andel av studentene som stemmer.

Studentparlamentsvalget ved Universitetet i Oslo hadde til sammenligning en 11,46 prosent oppslutning i 2025, og 12,59 prosent i 2024. 

– Det er ofte representanter som sitter fra over til år, men nå er det veldig mange nye. Det har jo noe å gjøre med at de som har sittet i flere år også går videre til andre verv.

For å nå ut til enda flere forteller Dalen at de i år har satset på Snapchat.

– Vi har ca. 700 som ser på storyene hver dag, mange av dem er førsteårsstudenter. Og vi vil jo gjerne nå førsteårsstudenter, sånn at vi får de engasjerte helt fra starten av!