Høyere søkertall enn på 100 år: – Det siste dannelsesstudiet.

Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) har opplevd en stor økning i antall studenter de siste årene. Programleder for profesjonsstudiet i teologi Halvard Johannessen synes at økningen i søkere er gledelig. 

– Vi må over 100 år tilbake for å se like høye søkertall som i 2026, sier Johannessen.
Særlig har nye innsatser på profesjonsstudiet og Kirkerådets revidering av kompetansemål vært viktige grunner til økningen.
Disse har ledet til endringer i studieprogrammet, noe profesjonsstudent Adrian Helberg (23) mener kan ha både positive og negative konsekvenser for utdanningen og yrket.

Det siste dannelsesstudiet

Helberg går femte året på Det teologiske fakultets profesjonsstudium. For mange av hans medstudenter er selve presteyrket den største dragningen, forteller Helberg. For han kommer imidlertid jobben som en bonus.

– Jeg er glad i filosofi, religion og historie. Jeg har lyst til å studere noe i relasjon til dette. Også har jeg lyst på en jobb, som man får ved å gå dette studiet, ler Helberg. 

Han liker å lese og bryne seg på de store spørsmålene. På studiet setter han pris på den faglige bredden med blant annet språk som bibelsk hebraisk og hellenistisk gresk. 

– Det blir kalt det siste dannelsesstudiet, sier Helberg.

Han er svært fornøyd med fakultetet som han mener har noen av de beste professorene og foreleserne på sitt fagfelt.

I Norge har UiO hatt flest søkere med teologi som førsteprioritet årlig siden 2019. Fra 2024 har det vært en markant økning. Det teologiske fakultet hadde 25 søkere med teologi på førsteplass i 2023. Dette har mer enn doblet til 58 i 2026.
Han tror økningen blant annet er et resultat av fakultetets lange tradisjon og solide akademiske forankring på UiO. Universitetet har ifølge Johannessen et rykte for å være en livssynsåpen møteplass hvor man kan bryne seg på rådende virkelighetsforståelser.
– Vi lover kompetanse og fri forskning. Jeg tror dette er attraktivt for mange av våre studenter, sier Johannessen.

ADAPT

Johannessen ser også økningen i antall studenter i sammenheng med prosjektet ADAPT som han har vært prosjektleder for siden 2023.
ADAPT-prosjektet er et resultat av politiske satsninger på livslang læring, fleksible profesjonsutdanninger og at Kirkerådet lagde egne kompetansekrav for andrekarriere-prester i 2021.
Endringene åpnet for at de over 35 år med mastergrad kan ta 180 studiepoeng innen definerte teologiske emner og søke ordinasjon på linje med dem som har tradisjonell profesjonsutdanning i teologi. Ordinasjon vil si innvielse til kirkelig tjeneste, som prestetjeneste.
Fakultetets profesjonsutdanning er nå også rettet mot denne gruppen i form av fleksible deltidsstudier der studentene ikke trenger å gå alle de seks årene. Mange av de nye søkerne er derfor voksne, i jobb og bosatt utenfor Oslo.
– Studiet og yrket har nok blitt gjort mer realistisk for mange interesserte, sier Johannessen.
I 2026 var godt over halvparten av søkerne til teologistudiet over 40 år gamle.
– Teologi er et modningsfag og et klassisk dannelsesfag. Studiet kvalifiserer til et yrke hvor livserfaring er en fordel, og hvor det er jobbmuligheter i hele landet, sier Johannessen. 

Misvisende tall

Helberg mener at rekrutteringen av andrekarrierestudenter gjør søkertallene noe misvisende. Han påpeker at man særlig i media kan få et feilaktig inntrykk av at det er en stor økning i førstegangsstudenter i 20-årene som går hele profesjonsstudiet.

– I utgangspunktet er det positivt med flere studenter, men søkertallene burde nyanseres, sier Helberg.

Han synes den nye satsingen på andrekarriereprester både har positive og negative sider. Helberg opplever at det er kjekt å være flere på studiet, og å møte dem med ulike erfaringer. Likevel mener Helberg at det kan være nedsider.

– Bare i dag hadde jeg en forelesning der over halvparten var eldre studenter. Det påvirker jo miljøet. De som er eldre kan for eksempel ende opp med å ta litt mer plass, sier Helberg.

Johannessen synes nettopp derfor at det er viktig at fakultetet også ser noe økning i søkertall blant de i aldersgruppen 19 til 30. Han påpeker at de ulike studentgruppene uansett skal jobbe sammen når de kommer ut i arbeidslivet.

– De yngre studentene har godt av å møte eldre studenter med ulik studiebakgrunn og yrkeserfaring. De med yrkeserfaring har godt av å bli en del av et akademisk universitetsmiljø, sier Johannessen.

Mangel på prester

Kapellan i Uranienborg menighet, Jonas Lind Asgedom, mener at søkertallene speiler en mer generell utvikling der flere unge oppsøker kirken.

– Det er helt opplagt at det er noe som skjer. At det er en ny interesse og dragning mot tro. Jeg ser en økende åndelig oppvåkning og lengsel, sier Asgedom.

Derfor synes han økningen i antall studenter er svært positiv, særlig fordi det de siste årene har vært prestemangel flere steder i Norge. Han peker for eksempel på at pensjonister flere steder må trå til der stillinger ikke er besatt.

Dette er ifølge Asgedom en utfordring som kirken har visst om i mange år. Den blir større etter hvert som nåværende prester går av med pensjon. Derfor mener Asgedom at det er avgjørende at nye kull kommer til.

– Vi har stort sett kirker over hele landet. Vi trenger prester til å opprettholde og ta vare på den store folkekirka. Hvis vi ikke har nok prester, så får vi heller ikke vært til stede i folks liv.

Slår et slag for fagteologien

Selv om Helberg synes det er en konkret fordel at satsingen på andre karrierestudenter fasiliteter flere prester, skulle han ønske dette ikke var nødvendig.
– Ideelt skulle man vært sikker på at alle prester har gått gjennom den samme utdanningen. At man har en standard kvalifikasjon for å bli prest, sier Helberg.

Han mener at erfaringsbasert master i utgangspunktet gir mindre teologisk forankring og faginnsikt.
Som programleder på fakultetet er Johannessen observant faren for lavere rekruttering til enkelte fagfelt som språk, fordi kirken ikke lenger krever disse av andrekarriereprester.
– En prest jobber med tekster som opprinnelig er skrevet på klassisk gresk flere ganger i uka. Det er åpenbart at språk er relevant for yrkeslivet som prest.
Johannessen skulle ønske Den norske kirke ville premiere den fulle seksårige profesjonsutdanningen. For eksempel med egne ordninger for lønn under studiet eller andre fordeler.
Helberg vil slå et slag for fagteologien.
– Det å være prest er mye mer enn det man gjør. Man har en veldig viktig posisjon og man må være ydmyk både overfor livet og tradisjonen man står i. Det er viktig å lære hvor vi kommer fra. Hva som er våre røtter og kilde til moral, sier Helberg.