Mer enn pant
Det flasker seg for fikse folk.
Du skal sette opp en IKEA-hylle. Den skal bli så rett og fin. Strøken skal den være.
Men samboeren skjeler, selv er du litt høyrevridd og gulvet er humpete. Og du står med en umbraconøkkel mellom tenna, en hammer mellom beina, en halvfull colaflaske i lomma; verken hylla eller du er i vater.
Du slipper alt, bulder og brak, mens du ønsker IKEA til Vaterland og tilbake igjen.
Colaflaska ruller rundt på gulvet. Den sukkersøte væsken bikker litt frem og tilbake, men gir så etter for Newtons lover.
Det er som om du får et eple i hodet.
– Eureka! skriker du, samboeren skvetter veggimellom, men du kjører på, du har skjønt det nå, du ser den rette hylla i det fjerne.
Du setter flaska på hylleplaten, justerer litt hit, litt dit. Så er du der. Colaen legger seg i en fullkommen parallell harmoni med etiketten på flasken.
Hylla er rett. Du er tørst.
