– Sats på formidling!

Statsråd Kristin Clemet holdt i går foredrag om viktigheten rundt temaet.

– Forskningen er ikke fullført før den er formidlet, har Clemet sagt ved tidligere anledninger. Tirsdag gjestet hun Fafo konferansesenter for å utdype saken ytterligere. Ministeren la stor vekt på forskernes moralske plikt til å informere allmennheten om forskningen.

– Dette er nødvendig for demokratiet og rekrutteringen til forskermiljøet. I

tillegg vil det trolig påvirke samfunnsdebatten i en positiv retning, sa Clemet under foredraget.

– Ensporet og forvridd

Det er foreslått å bevilge 12,3 milliarder til forskning i 2003, en økning på 630 millioner fra 2002. Kristin Clemet understreker at det er opptil de enkelte forskningsmiljøene å forvalte ressursene og organisere formidlingen.

Hun legger også en del av ansvaret på mediene.

– Forskningsformidling har lett for å bli ensporet og forvridd slik det fremstår

i mediene. En skulle for eksempel tro at jeg bare sitter på kontoret mitt og snakker om mobbing og karakterer, sier Clemet.

Hun mener at forskerne bør skrive egne artikler og bruke kanaler som skoleverk, bibliotek og museer. Slik har de mulighet til å styre eget språk og budskap.

Kompetansekatalog

– Vi legger allerede stor vekt på formidling, og vi kan ikke trappe opp uten ressurser. Nå kommer vi til å prioritere kvalitetsreformen, sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Arild Underdal.

Fredrik Engelstad, leder ved Institutt for samfunnsforskning og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, har forståelse for at enkelte forskere nedprioriterer forskningsformidling.

– Det er lettere å jobbe med formidling hvis den generelle interessen er tilstede. Folk flest leser om skjønnlitteratur og politikk fremfor forskning, sier han. Engelstad er selv forsker, og mener at han bruker nok tid på formidling.

– Jeg må forholde meg til oppdragsgiverne mine, så formidlingen faller som en naturlig del av arbeidet, sier Engelstad.

Seksjon for forskningsadministrasjon (SFA) ved UiO kommer til å legge frem en kompetansekatalog over universitetet på nyåret. Arbeidet har pågått i nesten ett år.

– Katalogen skal gi bedre innblikk i hva som skjer på Universitetet. Det er jo

upraktisk å ha flere forskjellige kompetansekataloger, slik det er nå, sier leder ved SFA Kari Lindbæk.

Norges forskningsråds formidlingspris 2002 ble i går tildelt Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. Prisen er på 200 000 kroner.

– Det var en gledelig overraskelse. Mange kunne jo ha fått den, sier Hylland Eriksen.

Juryen roser professoren for å være «en særlig aktiv formidler av sitt fag og sin kunnskap, et forbilledlig eksempel på at forskning (...) kan formidles i et forståelig og klart språk.»

– Jeg legger stor vekt på formidling, og kommer til å fortsette med det, sier Hylland Eriksen.

– Hva skal du bruke de 200 000 kronene til?

– Det vet jeg ikke ennå. Men jeg ønsker å bruke dem til noe som kan bidra til formidling, sier Hylland Eriksen.

Det var Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet som offentliggjorde vinneren av formidlingsprisen.

– Jeg er glad for at Thomas Hylland Eriksen fikk tildelt prisen. Det var

absolutt fortjent, og jeg ble ikke spesielt overrasket. Det var mer overraskende at han heter Geir Thomas, ler Clemet, og viser til de formelle papirene hun leste juryens begrunnelse fra.