Samlet front for økt studiestøtte

Denne uken foregår det tunge forhandlinger om statsbudsjettet for 2024. Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrer i mindretall, og må ha med seg SV for å få flertall for budsjettet. I den forbindelse la SV frem et alternativt budsjett i forrige uke. Der foreslår de å sette av 720 millioner kroner til økt studiestøtte. Økningen tilsvarer 2561 kroner mer i måneden. 

Forslaget begrunnes blant annet med at det å være fulltidsstudent ikke skal være forbeholdt dem med rike foreldre.

Ulike muligheter

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther mener dette viser at SV tar studentene på alvor.

– Varer som utgjør studenters faste utgifter er også der prisøkningen har vært størst det siste året. Studenter merker de galopperende prisene sterkt på budsjettet vårt, og det er derfor prekært at vi øker studiestøtten.

Ifølge undersøkelser gjennomført av NSO går studenter 6407 kroner i minus hver måned, hvis man kun skal leve på studiestøtten. Sæther mener dette gjør at studentene ikke har de samme forutsetningene for å bruke tid på studiene.

– Opplever du at alle har like muligheter for å ta utdannelse i Norge i dag?

– Svaret på det er et enkelt nei. Med en studiestøtte som gjør at man må være nødt til å ha en jobb ved siden av, skaper det ulike muligheter til å prioritere studiene.

Basislånet fra Lånekassen er på 137.907 kroner, fordelt på 11 måneder. Til sammenlikning er fattigdomsgrensen i Norge på rundt 250.000 kroner. Det er dermed lagt opp til at man må ha en jobb ved siden av studiene.

En analyse fra Lånekassen viser at 86 prosent er i jobb ved siden av fulltidsstudiet. Dette mener imidlertid forsknings- og høyere utdanningsminister er bra, og han har tidligere sagt til Universitas at jobb ved siden av studiene er en verdifull erfaring. 

Sæther mener derimot at dagens ordning går mot velferdsstaten og skaper større sosiale forskjeller i et utdanningssystem hvor fundamentet er like muligheter.

Nå håper hun at SV ikke bare heiser flagget, men også binder det til masten.

Like muligheter står for fall

Utdanningspolitisk talsperson for Sosialistisk venstreparti (SV) Grete Wold mener at dagens studiestøtte kan føre til at enkelte ikke lenger har råd til å studere.

Wold mener at SV sitt budsjettforslag er et dytt i riktig retning for studentpolitikken.

– Målet er å knytte studiestøtten opp mot grunnbeløpet og heve studiestøtten til 2G, men det er ikke gjort på én dag, forklarer Wold, og viser til grunnbeløpet i folketrygden som i mai 2023 lå på 118 620 kroner.

– I forslaget skriver dere at like muligheter til utdanning har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden etterkrigstiden, er det reelt i dag?

– Ja, med noen modifikasjoner, men det er nok noe som står for fall hvis vi ikke tar noen grep, understreker Wold.

I det alternative budsjettet bevilger SV 50 millioner til oppgradering av 1000 studentboliger, men ikke bygging av nye. NSO har som mål at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til studentbolig i Norge. I dag mangler det 15.038 boliger for å nå dette målet.

Wold understreker at SV har som langsiktig mål å bygge flere studentboliger, samt regulere boligmarkedet, men at ikke alt ble mulig å prioritere i årets budsjett.

– Blir studentøkonomi en av hovedsakene under budsjettforhandlingene?

– Det er et område vi kommer til å prioritere, sier Wold.

Har ungdomspartiene i ryggen

I tillegg til NSO, stiller også SU og AUF seg bak forslaget til SV. De vil sammen stå i bresjen for at SV får gjennomslag for forslaget om økt studiestøtte.

Astrid Hoem, leder i AUF, forteller at de stiller seg bak SV sitt forslag om å øke studiestøtten til 1,4 G.

– Vi er enige om å øke studiestipendet, men ønsker også å sørge for billigere kollektivtransport, nasjonalt ungdomskort, sterke rettigheter på leiemarkedet og å bygge flere studentboliger.

– Blir dette også en prioritet hos moderpartiet under forhandlingene?

– Vi håper og tror at de lytter til vårt ønske om å forbedre studentøkonomien, det er en viktig bærebjelke i velferdssamfunnet.

Hoem er redd at dagens politikk kan føre til at mange velger bort studiene som konsekvens av dårlig økonomi.

– Det kan ikke Arbeiderpartiet la skje, understreker hun.

En prioritet

I likhet med moderpartiet mener Synnøve Kronen Snyen, leder av Sosialistisk Ungdom (SU), at dagens studentpolitikk gjør mange studenter avhengig av foreldrene sine. Hun forventer at økt studiestøtte blir en prioritet under forhandlingene.

Snyen mener regjeringen har tatt flere av studentsakene i feil retning, og nevner blant annet innføringen av skolepenger for internasjonale studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS.

– Hva er det viktigste for dere å få gjennomslag for?

– Det viktigste for oss er at studenter skal ha mer å rutte med både gjennom økt studiestøtte og regulering av boligmarkedet.

Hun ønsker også bedre undervisningskvalitet på studiene og at man skal bevilge mer penger til psykisk helse for studenter og studentfrivilligheten.

Uaktuelt og uansvarlig

Til tross for at alle ungdomspartiene har skrevet under et ønske om å øke studiestøtten til 1,5 G, tar Senterungdommen et forbehold. De ønsker ikke at økningen skal finansieres gjennom økte skatter.

Andrine Hansen-Seppola, leder av Senterungdommen, mener at forslaget kan slå feil ut for studentene.

– Budsjettforslaget til SV impliserer at skattene skal økes med 28 milliarder kroner. Det vil si at mange studenter vil måtte skatte mer når de skal ut i jobb.

Hansen-Seppola mener at en slik skatteøkning er uaktuell og uansvarlig. Hun mener vi i større grad må omfordele midler enn å ta inn mye mer i skatter og avgifter.

I motsetning til de andre ungdomspartiene mener hun at forslaget til årets statsbudsjett påvirker studentene positivt. Hun viser til billigere fly på kortbanenettet, gratis ferge, bygging av bredbånd i hele landet, flere studentboliger og etablering av flere studentplasser.

Uavhengig av lommeboken?

Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Elise Waagen ønsker ikke å si noe om resultatet av de pågående forhandlingene, men understreker at regjeringen vil endre hvordan lån og stipend prisjusteres.

– Vi ønsker en endring slik at nivået på studiestøtten bedre følger utviklingen i priser på varer og tjenester over tid, sier Waagen.

Med dette mener hun at dersom anslaget for prisvekst for 2024 endres, vil støttesatsene for neste studieår bli justert for å ta høyde for det.

Waagen understreker at Arbeiderpartiet er opptatt av studentenes økonomi og at de ønsker å sikre lik tilgang på utdanning uavhengig av størrelsen på lommeboken.

– Vil dette ønsket gjenspeiles i statsbudsjettet?

– Arbeiderpartiet vil hegne om lik rett til utdanning. Studiestøtten er en viktig del av dette.