Frykter leieprisene vil gå i taket: – Oppgulp, svarer Leieboerforeningen

Forrige uke leverte husleielovutvalget sin første delrapport, med forslag til endringer i husleieloven som skal sikre leietakers botrygghet og kontroll over egen bosituasjon. 

Det regjeringsnedsatte utvalget foreslår blant annet at leietaker skal ha rett til å si opp leieavtalen når de selv ønsker det, gjøre det mulig for leietaker å forlenge leiekontrakten og å øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år.

– En fallitterklæring, mener administrerende direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl. 

Hun frykter at forslaget vil føre til økt økonomisk risiko og fare for forringelse av eiendommens verdi. Hun tror dette vil skremme profesjonelle aktører over til andre deler av næringslivet dersom forslaget blir vedtatt.

– Lovutvalget går altfor langt. Å frata eier all råderett over eiendommen, inviterer ikke til boligutleie som en næringsvei.

Hun mener at konsekvensen vil være færre utleieleiligheter og høyere priser. 

– Oppgulp uten faglig begrunnelse

Organisasjonssekretær i Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal, støtter forslaget i den nye delrapporten og er sterkt uenig i kritikken fra Norsk Eiendom. Hun karakteriserer utsagnet til Tellevik som oppgulp uten faglig begrunnelse. 

– Det er søkt å gjemme seg bak forslaget når det er helt andre årsaker som ligger til grunn, sier Andal. 

Hun mener at rentekostnader og generell prisvekst er de åpenbare årsakene til at de profesjonelle trekker seg ut av markedet. 

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire er også svært kritiske til Norsk Eiendom sine påstander. Lederen for Spire, Elise Åsnes, mener at leietakere i dag har få rettigheter og kan bli presset inn i boligsituasjoner som både er ustabile, helseskadelige og kan ha konsekvenser for den mentale helsen.

– Hvis en leietaker blir kastet ut, står man uten en bolig. For utleier betyr det midlertidig mindre profitt. 

Den siste dråpen 

En av dem som kjenner hvordan det er å stå uten fast bolig på kroppen, er studenten Torstein Tysse Sætevik og kollektivet hans. Det var TV 2 som først omtalte saken om kollektivet som nå bor i en midlertidig leilighet etter at taket i stua deres raste sammen. 

– Utleier sa at det ikke var noe i veien for å fortsette å bo der selv om det rant litt vann.

Til dette svarer leder for boligutleieselskapet Alva, Pierre Puggaard, at de tilbød en midlertidig boløsning til kollektivet samme dag. Dette er ikke noe man som utleier er pliktet til, ifølge Alva. Kostnadene knyttet til midlertidig bolig vil imidlertid ikke bli dekket av Alva, men av eventuelt forsikring til leietakerne.

Sætevik synes det er suspekt dersom profesjonelle aktører trekker seg ut fra leiemarkedet hvis leietakerne får styrket rettighetene sine. 

– Som utleier har du jo et ansvar for de som bor hos deg. Det er interessant at de flykter med en gang vi kan få litt mer rettigheter. Man begynner jo å lure på motivasjonen. 

Profesjonelle av banen? 

Tellevik Dahl i Norsk Eiendom mener derimot at profesjonelle utleiere har et ufortjent dårlig rykte. Hun opplever at de får skylden for alt som er vanskelig i utleiesektoren. 

– Det finnes mange fine private utleiere, men også litt for mange cowboyer, forklarer Tellevik Dahl.

I utgangspunktet støttet Norsk Eiendom at det skulle settes ned et nytt lovutvalg, men Tellevik Dahl mener at det nye forslaget bryter med rettsprinsippet om balanserte kontrakter. 

– Leietakers rettigheter kan sikres på andre måter enn å gi dem alle rettigheter. 

Hun viser til utvalgets anbefaling om å gi leietaker rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og mener at utleier mister all forutsigbarhet knyttet til planlagt investering og oppgraderinger dersom leietakeren alene kan bestemme hvor lenge de skal bli boende.

Tellevik vedgår at utleiere har sittet med mye makt, men mener anbefalingen fra utvalget vil gjøre at vektskålen tipper over i leietakerens favør. 

Dette mener jusstudenten Dalin Malek er feil. Hun sitter selv i husleielovutvalget og tror et styrket oppsigelsesvern og lengre kontrakter vil føre til økt beboertrygghet. 

– Det er fortsatt utleiers marked, forklarer hun. 

Malek har bistått mange leietakere gjennom rettshjelpstiltaket Jussbuss og mener forslaget vil bidra til mindre konflikter mellom leietaker og utleier.

– Hvis forslaget blir vedtatt, vil det gi mulighet til stabilitet over lengre perioder for leietaker. Da kan boligen bli til et hjem, legger Malek til.

Høyt nok under taket?

Tross uenigheten, en ting kan partene enes om: En mer forenklet og forståelig lov er et etterlengtet tiltak som vil virke konfliktdempende. 

Studenten Sætevik støtter opp under forslaget. Han tror avanserte formuleringer gjør at mange ikke kjenner til egne rettigheter. For selv om leieforholdet med utleieselskapet Alva var turbulent fra start, var det ikke før taket falt ned at kollektivet søkte om rettshjelp.

– Vi vurderte selvsagt å finne en annen utleier, men når man vet hvor vanskelig det er i en by som Oslo, så svelger man noen kameler, forklarer Sætevik. Man antar jo at utleier vil ordne opp. 

Men det skulle vise seg å forbli ønsketenkning. Da kollektivet meldte ifra om mugg, ble de bedt om å sjokklufte. 

– Det er ikke så lett med femten minusgrader utenfor – spesielt når man ikke har noen panelovner, sier Sætevik med et anspent smil.

Utleier fulgte heller ikke opp at låsen til ytterdøren ikke fungerte. Så da Sætevik etter et langt nattskift stod på dørterskelen i 24 minusgrader, var han ikke overrasket da døren ikke gikk opp. 

– Det er ikke så mye vits å betale for en leilighet du ikke kommer deg inn i. Jeg ble gående tre timer ute i kulda. Det føles litt som om Narvesen reddet livet mitt, sier han og ler. 

Løsningen til utleier var å la døra stå åpen 24 timer i døgnet. 

Etter fem kalde måneder stod panelovnene endelig på døra – og med dem? Ingen ringere enn sommeren selv. 

– Hadde ikke akkurat så mye bruk for noen ovn lenger da, smiler Sætevik.

Leder for Alva, Puggaard, mener selv at de tilkalte vaktmester og service umiddelbart etter hver varsling. 

«Vi er opptatt av å følge opp leietakerne våre tett.» understreker han.

Puggaard forklarer i e-posten at de installerte en digital lås til bygården etter ønske fra leietakerne, men at det dessverre var utfordringer knyttet til kombinasjonen av digital dørlås og eldre type dører - spesielt i kalde temperaturer. Døren skal nå skiftes ut. 

Opp! opp! opp?

Fra 2022 til 2023 steg husleieprisene i Norge med 15,2 prosent. Det er nesten like mye som fra 2013-2021 til sammen, ifølge Eiendom Norge. Aktørene er uenige om hvilken effekt utvalgets anbefalinger kan få for husleieprisene.

Tellevik Dahl i Norsk Eiendom tror at enda flere studenter vil kjempe om færre leiligheter: 

– Jeg frykter at fjorårets nyhetsoppslag i august bare blir barnemat hvis dette blir vedtatt. 

Ikke alle er enige i denne profetien. Malek er ikke bekymret for at prisene vil stige som følge av forslaget. 

– Boligene kommer ikke til å bli stående tomme. De blir solgt videre til noen andre som skal bo der selv eller som vil leie ut, svarer hun.

Andal fra Leieboerforeningen mener prisstigningen primært skyldes at det bygges for få leieboliger. Hun henviser til studentboliger som en helt sentral del av leiemarkedet:

– Det er et mysterium for meg at vi ikke bygger flere boliger. Det er trolig enkelttiltaket som vil gjøre mest for å stabilisere leiemarkedet. 

Trass all uenigheten, er partene desto mer spente på høringsrunden. Fristen for å hente inn høringssvar er 30. april. Etterpå blir det opp til regjeringen å avgjøre hva som vil skje videre.