– Det er noe vi må ta alvorlig

Nylig ble tallene fra Studiebarometeret 2023 lagt frem. Den nasjonale studentundersøkelsen har som formål å kartlegge opplevd studiekvalitet blant studentene, og skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning. 

I underkant av 30.000 studenter har svart på årets undersøkelse, som dekker om lag 1900 av studieprogrammene i Norge. I den anledning var forsknings- og høyere utdanningsminister, rektor ved Universitetet i Oslo og leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) samlet til frokostmøte på UiO for å diskutere tallene. 

På stedet hvil 

Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) har det for tiden blitt tegnet et dystert bilde av norsk akademia. Derfor peker han på Studiebarometeret som en god kilde til hvordan studenter faktisk opplever studieprogrammene. 

Så er spørsmålet om rapporten gir de resultatene Hoel ønsker seg. Ifølge årets studentundersøkelse er studentene mer fornøyde med studieprogrammene enn det de var i 2022. Både det sosiale læringsmiljøet, organisering av studieprogram, informasjon og kontakt med arbeidslivet er ifølge rapporten bedre enn de siste årene. 

Lærerutdanningene følger til gjengjeld ikke med den positive utviklingen. Tallene for grunnskole- og lektorutdanningene står omtrent på stedet hvil sammenliknet med i fjor. Samtidig falt antall søkere kraftig i fjor, ifølge tall fra Samordna opptak. NSO-leder Sæther mener at kvaliteten på utdanningene er for dårlig.

– Å investere i kvalitet i disse studiene er det viktigste rekrutteringstiltaket for å sikre at studenter har lyst til å studere det, sier hun og legger til: 

– Kvalitet rekrutterer. Lav kvalitet gjør det motsatte. 

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, sier seg enig. 

– Vi må jobbe for å heve statusen til disse utdannelsene. 

Heldigvis har statsråden løsningen. I alle fall ifølge ham selv. Til Universitas forteller Hoel at hans departement i løpet av våren vil komme med en egen stortingsmelding som omhandler profesjonsutdannelsene. Utdannelser som ifølge Hoel er helt sentrale for velferdsstaten. 

– Overordnet ønsker vi profesjonsutdannelser som er tettere koblet på det arbeidslivet som studentene skal ut i etterpå. Så det gjør vi ulike grep for å få til. 

Statsråden vil ikke gå inn på detaljene, men forteller at de vil arbeide for å bedre praksisen og den erfaringsbaserte kunnskapen på studiene

Jobber mer, leser mindre 

Rapporten for Studiebarometeret viser at tid brukt på betalt arbeid blant studenter ligger på et historisk høyt nivå. Mens gjennomsnittsstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uka på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, er antallet timer økt til 9,3 i 2023. På samme tid har tallene for total faglig tidsbruk aldri blitt målt lavere. 

– Ærlig talt. Hvis man skal gå på tøffe studier er det bekymingsfullt at man ikke bruker mer tid på å studere, sier UiO-rektor Stølen. 

Statsråden mener til gjengjeld at det går helt fint for en gjennomsnittsstudent å jobbe en del. Overfor Universitas velger han å fokusere på de positive sidene ved arbeid. 

– En ting er at det gir studentene bedre økonomi, men det gir også erfaring. 

Statsråden påstår at veldig mange studenter har jobber som er relevante for studiene, men presiserer likevel at jobben ikke skal gå utover studiene. 

– Hva med når deltidsjobben, som man har utelukkende for å få bedre økonomi, går utover frivillige og relevante studieverv? 

– Folk er forskjellige og prioriterer ulikt. Noen ønsker å jobbe mer for å ha bedre økonomi, andre er mer idealistiske og ønsker å bruke mer tid på verv. Så må alle finne en balanse mellom dem, hevder Hoel. 

Sæther savner forståelse fra statsråden. Hun forteller at tilbakemeldingene hun får fra studenter, er at arbeidspresset er for stort. 

– Det er noe vi må ta alvorlig. Jeg føler at ministeren er mer opptatt av at det er noe som er helt okay.

God dialog? 

På spørsmål om studiestedet oppleves som attraktivt og sosialt, scorer Trondheim og Bergen spesielt høyt. Her havner studiestedene i Oslo lenger ned på pallen. 

– Det er jo en gjentagende diskusjon. Det er jo en svær by, og det kan føre til visse utfordringer som du ikke får på mindre studiesteder, sier rektor Stølen. 

Han påstår likevel at hans universitet har et godt faglig og sosialt studiemiljø. 

– Jeg tenker at når du har vært her i tre år, ser du at det er ganske mye interessant som skjer her i Oslo, ting som du ikke finner på mindre steder. Til syvende og sist tror jeg det er et godt studiemiljø på Universitetet i Oslo. 

Når han blir spurt om hvordan dialogen mellom administrasjonen og studentdemokratiet er, nøler ikke rektoren. Han mener forholdet er svært godt, og skryter av studentene. 

– De er jo knallgode. 

Studentlederen forteller derimot at dialogen mellom ledelsen og studenttillitsvalgte varierer veldig, og mener at man mangler en felles forståelse av hva en god dialog er. 

– Det er greit at ledelsen kan definere den som god, men jeg mener at det er viktigst å høre med studentene, fordi det er vi som er lavest på rangstigen. Det er vi som sliter med å nå frem. 

Ifølge Sæther er det studentene man skal lytte til, ikke rektor. 

– Det er hyggelig å høre at han er opptatt av god dialog, men jeg vet at studenter over hele landet, også steder på UiO, ikke er fornøyde. Som studentleder er det det som er viktig for meg, og det bør også være viktigst for rektor. 

Dermed er NSO-lederen sitt ønske for det kommende året klart. 

– Vi må sette fokus på hvordan dialogen med studentene foregår. Studenttillitsvalgte må få god opplæring slik at de kan være gode bindeledd til institusjonen og resten av studentmassen. 

Uten god nok opplæring i dialog for studenttillitsvalgte, mener Sæther at det vil ta lengre tid å løse utfordringene utdanningsinstitusjonene står ovenfor. 

– Det tjener ingen på. Med god opplæring kan vi hurtigere utvikle oss til å bli gode sparringspartnere sånn at vi kan gjøre de endringene vi trenger. Det er det jeg ønsker for 2024.