Eks-politikere får gratis master

«…- det er faen meg sløsing av skattepenger at Stortinget skal betale enda mer etterlønn til tidligere stortingspolitikere for at de skal studere. Bruk lånekassa som resten av oss.»

Det skrev student og politiker for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Margit Martinsen nylig på X. 

Tweeten var en reaksjon på en sak i Nettavisen, der det kom fram at Trond Giske mottok etterlønn fra Stortinget på 900 000 kroner for å ta mastergrad. 

Sakens kjerne var at Giske ikke ønsket å utlevere masteren sin, men det var ikke det student Martinsen reagerte mest på. 

Hun stiller spørsmål ved hvorfor det i det hele tatt finnes en ordning der tidligere stortingspolitikere kan få 900 000 kroner for å studere. 

Giske fikk det gratis

Det var mye oppmerksomhet rundt Stortingets etterlønnsordning i fjor, etter at Riksrevisjonens rapport kom med skarp kritikk og pekte på «betydelige feil» ved ordningen. At ordningen også kan brukes til å gjennomføre et studieår, er det ikke alle studenter som er klar over, tror Martinsen.

Hun studerer internasjonale studier på Universitetet i Oslo (UiO). Universitas møter henne i en av kaffebarene på Blindern.

– Det er ikke gøy å se lånet i nettbanken vokse og vokse, samtidig som man vet at Giske fikk det gratis fordi han satt på Stortinget og skapte masse trøbbel, sier Martinsen.

Hun blir ekstra frustrert over at det finnes slike ekstra goder til stortingspolitikere, fordi det ødelegger ryktet for alle som driver med politikk, inkludert henne selv. 

– Jeg er lei av at politikere snor seg rundt systemet for å kunne få mest mulig goder. Det ødelegger tilliten til demokratiet.

Hun understreker at hun uttaler seg som student, og ikke på vegne av MDG. 

Omvendt Robin Hood

Når en stortingsrepresentant er ferdig med sin tid på Stortinget, kan vedkommende søke om etterlønn i 15 måneder.

Martinsen synes det er forståelig at man har en ordning de første månedene, slik at representantene ikke må bruke tid på å søke etter jobber den siste tiden av stortingsperioden. 

Det er derimot de siste 12 månedene med etterlønn på 700 000 kroner Martinsen reagerer på. 

– Det er absolutt ingen grunn til at politikere skal få ekstra midler utover den skikkelig gode etterlønnen de allerede har i de første tre månedene, sier hun.

700 000 kroner på ett år er mer enn gjennomsnittslønna i Norge, og 562 103 kroner mer enn en student får i årlig lån og stipend. 

Martinsen syns det er forkastelig at toppolitikere skal få så mye etterlønn til videreutdanning og kaller det «omvendt Robin Hood-politikk».

– 19-åringer med deltidsjobb på Rema får hundretusenvis i lån for å studere, samtidig som tidligere stortingspolitikere, som har hatt millionlønn i årevis, studerer uten å betale et eneste øre i lån.

Letter overgangen 

På Stortingets nettside står det at etterlønnsordningen er ment til å lette overgangen mellom å være innvalgt på Stortinget og å gå tilbake til et vanlig arbeidsliv (se faktaboks). Det er også dette stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) svarer på e-post til Universitas. 

Han mener «omstillingsytelsen» er viktig for at de folkevalgte kan fokusere på vervet sitt fram til siste dag. 

«De som stiller til valg, setter egen yrkeskarriere på pause. Når de har vært ute av yrke i minst åtte år, trenger noen en faglig oppdatering», skriver Gharahkhani. 

Martinsen presiserer at hun ikke er imot at politikere skal etterutdanne seg, men mener at det ikke er skattebetalerne som skal betale for det. 

– Vanligvis når arbeidsplasser betaler for etterutdanning, er det for at vedkommende skal bruke kompetansen på arbeidsplassen i ettertid. Det er ikke situasjonen for eks-stortingspolitikere, sier Martinsen og legger til:

– Da bør de bruke lånekassa, som oss andre dødelige.

Hvor store summer?

Gharakhani er tydelig på at etterlønnen ikke er en erstatning for lånekassa.

«Ytelsenes korte varighet tydeliggjør at den ikke er ment som en studiefinansieringsordning, men som en overgangsytelse», skriver han.

Riksrevisjonens rapport viser at det i perioden 2012 til 2021 var 45 representanter som hadde mottatt etterlønn, til totalt 16,4 millioner kroner. Av de 45 representantene er det 13 som har brukt etterlønnsperioden til å studere, eller oppnå «kompetanseheving». 

Etter valget i 2021 var det ti personer som gikk av med etterlønn. Av dem, var det tre som brukte etterlønna til å studere, i følge Nettavisen: Vetle Wang Solheim (H), Trond Giske (Ap) og Tore Storehaug (Krf). 

Solheim og Storehaug ønsker ikke å kommentere saken overfor Universitas. 

Giske har blitt forelagt kritikken fra Martinsen i tillegg til flere spørsmål om etterlønn. I en SMS til Universitas skriver han at det er de som sitter på Stortinget, som er de rette til å svare på spørsmål om reglene.

 Han skriver videre:

«Uavhengig av det må vi styrke studiefinansiering, sørge for rimelige studentboliger og gjøre det mulig å være heltidsstudent».

Epilog

Tilbake på Blindern er ikke Martinusen imponert over Giskes svar. Hun mener det er flott at Giske vil bedre kåra for studenter, men at dette handler om tilliten til politikere, helt uavhengig av hva han mener om studiestøtta. 

Med dyr kaffe og økende lån i nettbanken, er det ikke rart hun ser sint ut når Universitas fotograferer henne. 

Under fotograferinga kommer en nysgjerrig forbipasserende gående sammen med hunden sin, Otto. 

Han lurer på hva vi fotograferer til, og spør først om vi ønsker at Otto skal være med på bildet. Otto ble tross alt født bare litt før Giske mottok etterlønn etter valget i 2021. 

Eieren forteller at Otto nok akkurat nå er mer opptatt av damehunder med løpetid enn av stortingspolitikere, men at hund og eier er samstemte når det kommer til etterlønn:

– Alt kan misbrukes. Vi er ikke imot etterlønn av prinsipp, men det handler om omfanget.