– Foregår en informasjonskrig

– Man skal ta alt med en klype salt, og det er mye politisk spill i det som blir delt. 

Det sier masterstudent i Midtøstenstudier Robert Brun (29). Han er en av mange unge studenter som har delt innlegg om Israel–Palestina-konflikten på Instagram.

Bilde- og informasjonsdeling i sosiale medier brukes av mange når større konflikter blusser opp. Imidlertid kan desinformasjon og falske nyheter være fallgruver.

– Krig er kaotisk, sier UiO-professor ved Institutt for medier og kommunikasjon Christina Archetti og forklarer at bildedeling, eller «Instagram-aktivisme», for de fleste handler om å bidra.

Engasjement i bånn

Brun tror mange deler innlegg om konflikten på en ukritisk måte.

– Jeg har ikke delt så mye, men det jeg deler er jeg sikker på at er troverdige kilder. Blant annet har jeg stilt kritiske spørsmål til den norske responsen.

Brun forteller om mange venner som har delt innlegg uten at de er faktasjekket. Han mener det er viktig med kildekritikk, men at man skal passe seg for å bli for skeptisk.

– Det er en asymmetri her som gjør at jeg mener at det er viktigere å få frem lidelsene fra den palestinske siden, sier Brun.

Student i utviklingsstudier Malene Jønsson (23) begrunner deling av innlegg med et engasjement for menneskerettigheter. Hun ønsker at de som syns konflikten er vanskelig og forvirrende, skal få et overblikk over det viktigste.

– Folk sier at det er en vanskelig konflikt, og jeg skjønner at flere da velger å enten ta avstand eller stole på det første de leser. Jeg prøver derfor å være kritisk til hva jeg deler, og dobbeltsjekke i forkant, sier hun.

Tjener på desinformasjon

Lars Gjesvik er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han er klar på at sosiale medier spiller en stor rolle i konflikten.

– Det foregår en informasjonskrig i alle moderne konflikter og kriger, sier han.

Ifølge Gjesvik tjener begge sider av en konflikt på desinformasjon, fordi begge sider ønsker å fremme sin sak og sitt narrativ.

– Hvis man deler falsk informasjon på sosiale medier, bidrar man til å gi et feilaktig inntrykk av konflikten.

Han oppfordrer til å være bevisst på hvor informasjonen man deler kommer fra og ettergå om den er verifisert. Likevel mener han virkemiddelet kan ha en effekt. 

– Deler man, kan man være med på å påvirke opinionen her hjemme og skape et politisk press. Ved å dele føler man også at man bidrar. 

– Er man en del av en større informasjonskrig når man deler innlegg om Israel–Palestina-konflikten på sosiale medier?

– Ikke nødvendigvis. Man burde være bevisst på hva man deler og hvor informasjonen kommer fra. Det kan bli oppfattet annerledes enn det som er intensjonen, men det å si at man selv er en del av informasjonskrigen er å ta litt sterkt i, svarer Gjesvik.

– Stopp opp og tenk

Archetti forklarer at måten informasjon sirkulerer under en krig er annerledes enn hvordan den sirkulerer ellers. Uttrykket «falske nyheter» brukes om feilinformasjon, bildemanipulering og innhold som er tatt ut av kontekst.

– Det er vanskelig å se hva som er falske nyheter, sier professoren.

Hun forklarer at folk kan ha veldig polariserte oppfatninger av en situasjon. Det noen mener er usant kan være det motsatte for andre.

Faktisk.no arbeider mye med å faktasjekke informasjon i konflikten. De ser en stor strøm av informasjon og utfordringer med bilder og videoer som er manipulert. 

Eva Akerbæk er journalist og faktasjekker hos Faktisk og har hatt nok å sette fingrene i siden krigsutbruddet.

– Det er en rask strøm av informasjon. Det er vanskelig å ta fatt i alt, sier Akerbæk og forklarer at Faktisk.no oftest velger saker som har gått viralt. 

Hun bruker eksplosjonen ved al-Ahli-sykehuset i Gaza som eksempel. Hendelsen, som fant sted 17. oktober, ble stor på sosiale medier, men mange av innleggene inneholdt informasjon som ikke var bekreftet, forklarer Akerbæk.

På spørsmål om hvordan publikum kan være på vakt mot desinformasjon, råder hun til å ta et steg tilbake i møte med nyheter på sosiale medier.

– Stopp opp og tenk. Hva er det jeg ser nå?

Hun legger til at det er viktig å være klar over feilinformasjon, særlig knyttet til følelsesladet innhold. Hun oppfordrer folk til å bruke tid på å finne originalkilder og å bruke redaktørstyrte medier som kan verifisere innhold.

– I mange tilfeller er bildene tatt ut fra kontekst, eller kommer fra en annen konflikt, sier hun.

Hun trekker frem omvendt bildesøk i Google som en av metodene vi kan bruke for å se hvor bildene kommer fra. Omvendt bildesøk brukes for å finne opphavet til et bilde, i tillegg til informasjon tilknyttet bildet.

Sjekker ulike medier

Tilbake på Blindern er studentene stort sett enige med fagpersonene. Jødisk-amerikanske Ty Holtzman (25) forteller at han deler for å vise maktubalansen i konflikten.

– Jeg delte en sak om at alle bakerier i Nord-Gaza er stengt, og at det er mangel på brød.

Likevel understreker Holtzman at han sjekker flere ulike nyhetsbyråer før han deler.