– Ingen opplæring i hvordan vi skal bruke det

Lanseringen av Chat GPT for et drøyt år siden snudde lærernes hverdag på hodet. Over natten hadde teknologien blitt langt mer avansert og tilgjengelig enn før, og frykten for utbredt juks ble et hett samtaletema i det norske skolesystemet.

Fremtidens lærere står midt i en debatt om hvordan den norske skolen skal håndtere den nye digitale virkeligheten. Det råder fortsatt stor usikkerhet om hvordan de skal navigere seg gjennom et landskap av digitalisering og teknologisk utvikling.

– Det er ingen opplæring i hvordan lærerstudenter skal forholde seg til Chat GPT, eller hvordan de skal bruke det, forteller Katrine Rimstad (22), grunnskolelærerstudent ved Oslomet.

Ifølge Oslomet trenger hun ikke å vente altfor lenge. Allerede for ett år siden begynte de å lære opp eget undervisningspersonell i hvordan KI skulle brukes.

Bot or not? 

Er dagens lærerstudenter tilstrekkelig forberedt i møte med Chat GPT i klasserommet? Eller vil de famle i mørket når de står overfor elever med digitale læringsassistenter? Og vil de måtte legge opp undervisningen annerledes? 

Rimstad går andre året på lærerutdanningen. Universitas møter henne på Oslomet idet hun er ferdig på jobb på en ungdomsskole. På spørsmål om hun har sett elever bruke Chat GPT i timene, trekker lærerstudenten på skuldrene. 

– Jeg har ikke sett elever på barnetrinnet bruke Chat GPT. Men på ungdomsskolen har jeg sett at dersom elever ikke er godt nok opplært i kildekritikk, har konsekvensene blitt mye rare svar, sier hun. 

Rimstad uttrykker liten bekymring for barns tilgang til Chat GPT, og mener det er foreldrenes ansvar å bestemme om de skal gi tilgang til verktøyet, ettersom det har en aldersgrense på 18 år. 

Imidlertid har Osloskolen nå kastet seg på Chat GPT-toget, og barn ned i seks års alder vil få tilgang til en personvernmessig sikret versjon av verktøyet. 

– Hva er dine tanker om skolens innføring av egen Chat GPT? 

– Chat GPT har kommet for å bli. Så hvis det går an å lage en chatbot som fungerer som en slags hjelpelærer, er det bare kjempefint. Men da må de som skal bruke den også ha den kompetansen som kreves, svarer Rimstad.

Ja til penn og papir 

Selv om lærerstudenten fra Oslomet er klar i sin tale, finnes det andre som mener noe ganske annet. 

Steinerhøyskolens campus står i sterk kontrast til Oslomet. Projektorene er erstattet med krittavler, og store, folksomme auditorium er byttet ut med klasserom. Det ligner i og for seg en gammeldags ungdomsskole. 

Rundt et langbord i kantina utfordrer en gruppe studenter dagens skjermkultur i det stille. Iført vide bukser og islandsgensere velger de å la tomlene hvile rundt brødskiver i stedet for å sveipe nedover glasskjermer. Digitale dingser er ute av syne. Men er de ute av sinn?

Antoinette Henriksen (22) er grunnskolelærerstudent med steinerpedagogikk. Hun stiller seg kritisk til bruk av kunstig intelligens i skolen. 

– Det er viktig å ta avstand til Chat GPT. Kunstig intelligens kan være skadelig for barns læring, mener Henriksen.

Hun forklarer at i Steinerskolen blir ikke barn introdusert for digitale verktøy før i slutten av mellomtrinnet. Steinerskolen prioriterer praktiske og kreative tilnærminger til læring, og har derfor en begrenset bruk av teknologi for yngre elever. Og ifølge Henriksen er det ingen bedre måte å tilrettelegge for barns læring. 

– En viktig del av barns læringsprosess handler om å finne fram til riktig svar ut fra å lese informasjon fra bøker. Dersom svaret blir servert på sølvfat gjennom en chatbot på pc-en, vil barn miste øving i å tenke selv, sier hun. 

Henriksen advarer om at tilgangen til Chat GPT kan hemme barns evne til kritisk tenkning. Derfor er hun fast overbevist om at Steinerskolens tilnærming, med begrensning av teknologi for å prioritere individualitet og læringsglede, er den beste.

Hva sier forskningen? 

I en rapport publisert av Kantar Media i fjor kom det frem at 1 av 5 unge mellom 15 og 24 år brukte Chat GPT ukentlig til skolearbeidet sitt. Og ikke overraskende vekker elevers Chat GPT-bruk reaksjoner blant lærerne. Hele 76 prosent av norske lektorer sier de er bekymret for Chat GPT, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk Lektorlag i fjor høst. 

Med så mange bekymrede lærere, er det en idé å gjøre som i Steinerskolen – å begrense barns tilgang til Chat GPT. Andre mener dette vil være å stikke hodet i sanden. En av dem er Karsten Korbøl. Han er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og er klar i sitt svar: Vi kan ikke avfeie kunstig intelligens inntog i skolen. Han understreker viktigheten av å ta teknologien i bruk. 

– Dersom skolen ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen, kan det i verste fall føre til at barn tar svar fra Chat GPT som sant. Det kan ha voldsomme konsekvenser, sier han. 

Korbøl forteller at forskningen ennå ikke kan si så mye om hvordan lærere kan bruke KI på en god måte. Forskningen viser heller ikke til effekten Chat GPT kan ha på barns læring. Teknologien er rett og slett for ny. 

Universitetslektoren vil likevel trekke frem en mulig løsning på lærerstudentens bekymring for barnas evne til kritisk tenkning. 

– En mulig løsning kunne vært å innføre et IKT-fag i skolen. Et slikt fag kunne bidratt med å bygge opp digital forståelse og dømmekraft fra tidlig alder, mener han.

Chat GPT som ressurs 

Til tross for at lærere landet rundt roper varsko om konsekvensene chatboten har for barns læring, er universitetslektor Korbøl opptatt av å fremheve hvordan Chat GPT kan være en verdifull ressurs for både lærere og lærerstudenter. 

– Som hjelpemiddel for lærere er ChatGPT kjempefin. Verktøyet kan brukes som idébank til å legge opp undervisning. Lærere kan spare tid og krefter dersom verktøyet brukes på en god måte. Men den må brukes på en faglig og pedagogisk forsvarlig måte, sier han. 

Grunnskolelærerstudent Rimstad stemmer i. Hun ser Chat GPT ikke bare som et tidsbesparende verktøy i undervisningsplanlegging, men også som en unik sjanse til å utvikle elevers kritiske tenkning og kildekritikk. 

Likevel, for lærerstudenter, kan det være vanskelig å vite hvordan man kan bruke verktøyet på en faglig forsvarlig måte når det ikke tilbys KI-opplæring gjennom lærerutdanningen. Rimstad ønsker derfor et fokusskifte, og at lærerutdanningen henger med i utviklingen.

– Jeg ønsker meg opplæring i KI gjennom lærerutdanningen, sier hun og understreker: 

– Vi bør heller rette søkelyset mot kunstig intelligens som en ressurs. 

Godt i gang 

Vibeke Bjarnø leder Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslomet. På spørsmål om lærerutdanningen ved Oslomet vil ta KI inn i utdanningsløpet svarer hun følgende: 

– Ja, vi har gjort det allerede. Så er det ikke sikkert at det skjer i akkurat det tempoet studentene ønsker.

Hun forklarer at lærerutdanningen allerede for ett år siden introduserte undervisningspersonalet for kunstig intelligens. Ifølge instituttlederen har nå flere av lærerutdanningene undervisning i KI. 

– Så har vi satt ned enda en arbeidsgruppe på instituttet for å se hvordan vi kan få inn enda mer. 

– Synes du ikke at dette går litt vel fort, da? 

– Ja, det går kjempefort, vi synes det har gått fort med andre teknologier tidligere, men det er ingenting som går så raskt som KI, så det er ikke så enkelt å holde tritt. 

– Men kan det ikke være en fallgruve at det går såpass fort? 

– Jeg ser mer på det som en utfordring som vi må ta, sier Bjarnø og utdyper: 

–Vi må ta oss nok tid til at vi får diskutert en rekke etiske problemstillinger og forebygge at ansatte blir så bekymra at det strammes inn for mye. Det er viktig at vi jobber seriøst og ordentlig med dette, slik at KI kan bli brukt for læring blant studentene og elevene de skal undervise, avslutter instituttlederen.