Studiner priser snusen
Snusing er langt mer populært blant kvinnelige UiO-studenter enn blant befolkningen ellers. Til gjengjeld røykes det mindre på universitetet.
Andelen snusbrukere blant kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) er mer enn tre ganger så høy som blant befolkningen forøvrig, viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). 12 prosent av de kvinnelige UiO-studenten snuser daglig, mens det bare er 3,8 prosent blant kvinnene ellers i befolkningen som snuser hver dag. Hos menn er snusbruken motsatt. Blant ikke-studentene snuste 33 prosent, blant mannlige studenter 28 prosent. Forskerne tror nå man kan vente seg en økning i snusbruken også blant kvinner som ikke er studenter.
– Ettersom studenter er spredningsagenter, tyder dette på at snusepidemien er i sin begynnerfase hos kvinner. Studenter går ofte foran med nye trender, sier Karl Erik Lund, forskningsleder i Sirus.
Han er en av forfatterne bak en artikkel om studenters snusvaner, som trykkes i Tidsskrift for den norske legeforeningen denne uken.
– Blant menn har epidemien nådd toppunktet. Kvinnetrenden er på vei opp, sier Lund.
Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier at hun kjenner til den høye snusbruken blant kvinnelige studenter.
– Dette er urovekkende høye tall og vi ønsker selvfølgelig ikke økning i noen former for skadelige rusmidler blant våre studenter, sier hun. UiO vil likevel ikke prioritere noen antitobakkskampanje.
Snusende medisinstudenter
Tallene fra Sirus viser at jusstudenter snuser mest, mens snusing er minst populært blant studenter ved Det humanistiske fakultet. Forskjellene blant fakultetene er imidlertid små. I artikkelen Lund har vært med på å utarbeide, fokuseres det særlig på medisinstudenter, og tallene viser at disse snuser like ofte som studentene ellers. Det er ikke nødvendigvis et negativt tegn, mener Lund.
– Det kan bety at snus oppfattes som et mindre farlig tobakksprodukt, og det er 90 prosent mindre farlig enn røyk. Om medisinstudentene har oppfattet dette, har budskapet gått inn hos gruppen. Det finnes flere eksrøykere blant snuserne enn ikke-snuserne, noe som tyder på at snus brukes for å stumpe røyken, sier han.
Lund mener det i et folkehelseperspektiv vil gi store helsegevinster om man får en overgang fra røyking til snusbruk.
Lite røyking
Studentenes røykevaner er ifølge Sirus-undersøkelsen bedre enn hos resten av befolkningen. 10 prosent av de mannlige studentene og 9,6 prosent av de kvinnelige røyker. Det står mot henholdsvis 27 prosent og 28 prosent blant resten av befolkningen.
En undersøkelse gjort ved UiO i 1969 viser at da røkte 72 prosent av mannlige, og 69 prosent av kvinnelige studenter regelmessig. Dette er svært forandret, ifølge legetidsskriftsartikkelen:
«I dag er røyking desimert, sosialt deklasserende og avnormalisert. Bruken av snus, derimot, har begynt å normaliseres på mange sosiale arenaer hvor røyking representerer et normbrudd.»
