Syke mastermuligheter eller mastersyke?

– Mange arbeidsgivere vil forvente at arbeidstakere har en mastergrad, sier professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO) Tora Skodvin.

Hun har jobbet på UiO siden 2010, og har nylig blitt studiedekan ved det samfunnsvitenskapelig fakultet. Selv om en mastergrad gir flere muligheter på et bredere arbeidsmarked, så er det ikke noe man må ha for å få en jobb, mener Skodvin.

– En bachelorgrad skal også være kompetansegivende. Avhengig av hva slags karriere og jobber man er ute etter, så gir en bachelorgrad nok kompetanse.

Skodvin sier det er vanskelig å si hvilke konkrete deler av arbeidsmarkedet hvor en mastergrad kommer særlig til nytte. 

Fysikkens lover?

Jon Aleksander Prøitz tar en master i fysikk ved UiO. Ifølge ham er det svært få som kun fullfører en bachelorgrad i fysikk, og ikke går videre på en mastergrad. 

– Hvis du begynner å studere fysikk, så kommer du til å sitte igjen med en master. Du går ikke ut etter en bachelor og sier at nå er jeg ferdig.

– Strekker ikke en bachelor i fysikk seg langt nok? Gir det ikke noen av de samme jobbmulighetene?

– Nei, man har ikke noe spesielt stor sjanse til å få en jobb i de fagmiljøene med kun en bachelor i fysikk. Fagområdene er for tunge, sier Prøitz. 

Han mener at man står sterkere i arbeidsmarkedet med en bachelorgrad i mange andre studieretninger enn fysikk, og at en mastergrad kanskje ikke er like nødvendig.

Erfaring kan avgjøre

Student Per Anders Krogh-Vennemo har tidligere tatt en bachelor i kunsthistorie, og nå er han på sitt siste semester på master i kuratering, kritikk og modernismens kulturarv ved UiO. 

Han sier at han ikke har noen ekstremt store ambisjoner med det første, men at han tenker å jobbe med å skape kunstutstillinger som kurator. Ifølge ham krever de fleste jobber innenfor kuratering en mastergrad. 

– Men jeg har venner som har fått jobb innenfor galleri-bransjen, til og med som formidler på store institusjoner, med «bare» en bachelor, sier han og fortsetter:

– Erfaring innenfor bransjen er kanskje forklaringen på hvordan flere med «bare» en bachelor har fått gode jobbmuligheter innenfor bransjen, forklarer Vennemo. 

Han legger til at han gikk rett fra videregående til studiet, og derfor ikke har den samme jobberfaringen innenfor galleri-bransjen som andre har. Dermed tror han det kan bidra til et litt sterkere press på at man må ha en mastergrad, for å bli en attraktiv kandidat som arbeidstaker på arbeidsmarkedet.

Studiedekan Skodvin peker på at mastergraden generelt åpner opp for flere valgmuligheter. 

Hun oppfordrer alle studenter som lurer på karrieremuligheter, og hvilke studieprogrammer som er nyttige til ulike arbeidsområder, til å lese seg opp på karriereveiledning på universitetets nettsider.

Ifølge Skodvin kan erfaring veie tungt. Hun forklarer at omfanget av mulighetene etter bachelor og master avhenger av dette. Derfor spiller deltagelse i studentorganisasjoner og relevante deltidsjobber en vesentlig rolle.

Mastersyke

Det har vært en debatt om hvorvidt det utdannes for mange med mastergrad i Norge i dag. Mastersyke-debatten har også fått vind i seilene i kjølvannet av statsråders fuskesaker. 

Antall folk som utdanner seg med en mastergrad har gradvis økt de siste årene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Likevel viste en rapport fra NHO-foreningen Abelia og analyseselskapet Oslo Economics at Norge, sammenliknet med andre land, har en lav andel av befolkningen som tar master- og doktorgrad. Rapporten ble publisert i august i fjor. 

– Er det for mange som utdanner seg med en mastergrad?

– Nei, det vil jeg ikke si, svarer Skodvin, som ikke tror at det er noen mastersyke i Norge.

Samtidig mener hun at det aldri kan være dumt for et samfunn at folk utdanner seg, og at det bare er gunstig for Norge at flere tar høyere utdanning. 

– Men det er ikke så optimalt om noen føler seg tvunget til å ta master for å ha en sjanse for å få jobb, og det finnes mange alternativer til å studere og utdanne seg på, sier hun. 

Kunnskapssamfunnet

Skodvin sier at det stadig er flere som utdanner seg stadig mer. Det er hun positiv til. Hun sier at dagens samfunn blir ofte omtalt som «kunnskapssamfunnet». 

Det er ikke bare fra universitetshold at høy utdanning blir sett på som et gode.

Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO, legger ikke skjul på at bedrifter i næringslivet har stadig behov for folk med mastergrad.

I en e-post til Universitas henviser hun til NHOs kompetansebarometer 2022. Det viser at 35 prosent av bedriftene i stor eller noen grad har behov for kompetanse på mastergradsnivå, og at 2 av 3 bedrifter mangler folk med riktig kompetanse. 

«Ikke minst i den grønne og digitale omstillingen trenger vi folk med høyere utdanning, deriblant folk med mastergrad.», skriver Borsch.