– Vi hadde forventet mer

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener regjeringens forslag til statsbudsjett er lite ambisiøst. Venstres Abid Raja kaller budsjettet skuffende.

– Vi hadde forventet mer, sier NSO-leder Oline Sæther, som lurer på hvor pengene til studentene har tatt veien.

Begge peker på en økning i studiestøtten på 3,8 prosent, som resulterer i 472 kroner ekstra i måneden.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch kaller derimot budsjettet ambisiøst, og mener regjeringen har gjort flere grep for å bedre studentøkonomien.

– Laber prisjustering

Tross klagesang fra flere hold er utdanningsminister Borch fornøyd med forslaget til nytt statsbudsjett for 2024.

– Dette er et ambisiøst budsjett for studenter, sier hun og forteller videre at regjeringen har lagt frem et budsjett som legger til rette for trygg økonomisk styring.

Det er derimot ikke alle som kan si seg like fornøyde. Reaksjonene fra opposisjonen har nemlig ikke latt vente på seg.

– Dette er en skuffende dag for Norges studenter, mener Venstres Abid Raja.

Han forteller at regjeringens forslag ikke er godt nok og at det ikke oppfyller regjeringens mål om en trygg økonomisk fremtid for studentene.

– Studentene får bare en laber prisjustering av studiestøtten, som i realiteten kan bli en nedgang hvis prisene øker mer enn regjeringen ser for seg, sier Raja.

NSO kjenner seg heller ikke igjen i statsrådens påstand om statsbudsjettet.

– Vi lurer på hvor ambisjonene til regjeringen er, sier Sæther.

Hun er spesielt opptatt av studiestøtten, og mener økningen ikke holder mål.

Mens statsrådenes lønn ble økt med 61.187 kroner fra 2022 til 2023, fikk studiestøtta en KPI-justering på 5.249 kroner i regjeringens budsjettforslag.

På spørsmål om denne sammenligningen viser Borch til økningen i fjorårets budsjett, som tilsvarte cirka 9000 kroner i året.

– Jeg mener regjeringen har gjort flere grep for å bedre økonomien for studentene, konstaterer hun.

Studiestøtte til strandferier

Oline Sæther forteller at studenters faste utgifter krever 150 prosent av det studiestøtten dekker, og at mange studenter er avhengige av å jobbe på siden. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) mener at det handler om prioriteringer:

– Skal du bo nederst på Grünerløkka, er det dyrt. Hvis du tenker at du ikke vil jobbe så mye, du vil bo litt billigere, flytte litt lenger ut, det er jo et valg studenter gjør. Hvor mange utenlandsreiser i året vil du reise på?

– Det er prioriteringer som studenter gjør, sier statssekretæren og legger til:

– Så det at studenter jobber er dels et utslag av at de må, men det er delvis et utslag at de ønsker å ha bedre råd.

På spørsmål om statsråd Borch sier seg enig i dette utsagnet svarer hun:

– Jeg skal ikke gå inn og spekulere i hva studentene bruker penger på.

Hun understreker også at Norge har en av de beste ordningene for studiestøtte i verden. Borch mener dessuten at det er bra for studenter at de jobber ved siden av studiene.

Oline Sæther kan derimot ikke si seg like enig.

– Jeg lurer på hvilke levekår Løkensgard Hoel mener studenter burde leve under, sier hun, og presiserer at veldig mye av det studentene får i inntekt fra annet arbeid går til faste utgifter.

Halvert mål

Da regjeringen la frem regjeringsplattformen sin etter stortingsvalget i 2021, satte de et mål om 3000 studentboliger i året. Årets budsjett foreslår litt over halvparten av det målet.

– Det er klart at det må være mer tilgjengelige og billigere studentboliger når leiemarkedet er så ille som det er i Oslo nå, mener Abid Raja.

Det var 7459 studenter som sto på venteliste til studentbolig i Oslo i sommer, og boligmangelen har vært et gjentakende problem i hovedstaden. Statssekretær Løkensgard Hoel peker på studentsamskipnadene, som ifølge ham ikke klarer å bygge rask nok.

– Vi tok grep med fjorårets budsjett, forsvarer Hoel. 

Han sikter til at regjeringen har økt kostnadsrammen for tilskudd til studentboliger.

Sæther er enig i problemstillingen som Løkensgard Hoel legger fram, men mener regjeringen har et ansvar for samarbeidet om flere studentboliger.

– Her må regjeringen invitere til et samarbeid med samskipnadene og kommunene og finne ut hva de tre partene sammen kan gjøre for å sørge for at det bygges flere studentboliger.

Tidligere i høst viste Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) at én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Det skapte store forventninger til statsbudsjettet, og regjeringen foreslår en satsing på psykisk helse og rus gjennom mer midler til sykehus og kommunale helsetjenester. 

Sæther mener derimot studentene trenger flere tiltak som er rettet spesifikt mot studenter, for eksempel gjennom studentvelferden, som i fjor gjennomgikk flere kutt. Hun mener studenter har behov for hjelp fra fagfolk som kjenner studentenes problemer.

– Kuttene vil gjøre at tiltakene og tilbudene som finnes sannsynligvis blir færre og mer utilgjengelige, sier Sæther.

Finnes det en redning?

Regjeringens forslag skal nå gå til behandling i Stortinget, hvor de selv ikke har flertall. Derfor er de avhengig av samarbeid med andre partier. Flere ser nå til SV som kom til enighet i fjorårets budsjett og som nå vil gå inn i forhandlinger med regjeringen. Selv våger ikke stortingsrepresentant for SV Grete Wold å love for mye:

– Vi er opptatt av studentene og at vi skal ha gode fagfolk i alle ledd. Det er områder vi alltid jobber med. Nøyaktig hva vi skal prioritere er litt for tidlig å si noe om.

Hun forteller at de først og fremst skal sette seg inn i regjeringens budsjettforslag. Deretter må de så på hva som skal inn i deres alternative budsjett og hva som skal inn i forhandlingene med regjeringen.

– Vi håper at SV, i år som i fjor, får med seg regjeringspartiene på et løft, sier NSO-leder Sæther.

Hun sikter til endringen i fjorårets statsbudsjett hvor studiestøtta var foreslått økt med 2,8 prosent i regjeringens opprinnelige forslag, men etter forhandlinger med SV i stedet landet på sju prosent. På spørsmål om studentene kan håpe på en lignende redning i år, er ikke Wolds svar like oppløftende:

– Håp må man alltid ha, men det er for tidlig å si noe om hva man kan forvente.