Ingen vedtak om økonomiske Israel-sanksjoner

– Det var ikke det vi ba om.

Det sier Ingrid Lossius Falkum til UiO-ledelsen under styremøte tirsdag. 

Universitetsledelsen la tirsdag frem en oversikt over UiOs retningslinjer og praksis ved innkjøp fra Israel. 

Spørsmålet styret skulle ta stilling til var hvilke økonomiske tiltak UiO har og kan sette inn, knyttet til krigen i Gaza.

Blant annet om universitetet skal avslutte avtaler med israelske selskaper, som er involvert i eller støtter Israels okkupasjon og undertrykkelse av palestinere.

Imidlertid mener flere i styret at saksdokumentet var mangelfullt. 

– Dere gjorde ikke det vi ba om, sa Falkum under møtet.

– Må gjøre noe

Det var styremedlem og førsteamanuensis i filosofi Ingrid Lossius Falkum som foreslo at ledelsen skulle kartlegge og se på mulige økonomiske tiltak mot Israel. 

Forrige styremøte endte med å ikke innføre akademisk boikott med det første. Falkum mener økonomiske tiltak kan ha en like stor effekt.

– Vi må gjøre noe, og økonomiske tiltak kan være like kraftfulle, sa hun.

Under styremøtet tirsdag sa Falkum at universitet må gjøre mer selvstendige vurderinger. Hun synes saksdokumentet var mangelfullt. 

Falkum mener styret ikke har fått mulighet til å diskutere boikott mot Israel. 

– Jeg ønsker at UiO skal ta konkret stilling til denne saken, sier Falkum.

Følger FN

I forkant av møtet la ledelsen frem en oversikt over universitetets retningslinjer og praksis ved innkjøp. 

UiO følger FNs liste over virksomheter med tilknytning til de ulovlige bosettingene på Vestbredden. 

De to siste årene har UiO kjøpt varer og tjenester fra fem israelske leverandører. Ingen av disse er på FNs liste.

– Vi er oppmerksomme på at FNs høykommissær oppdaterer lista fortløpende, og vi vil følge opp dette, sier universitetsdirektøren Arne Benjaminsen, under møtet.

Benjaminsen legger til at ledelsen også vil tydeliggjøre ordlyden i regelverket. 

– Som administrasjon er det vanskelig å legge frem noe mer enn det vi har gjort, sier han.

Ingrid Lossius Falkum mener ledelsen ikke fikk den saken de hadde bedt om. Hun ønsket en redegjørelse for hvilke økonomiske virkemidler man kan ta i bruk.

– Saksframlegget om FN høykommissær for flyktningers svarteliste kunne vi like gjerne fått i august, sier hun til Universitas etter møtet. 

Et splittet styre

Flere var opptatt av at det ikke bør oppfattes som om ledelsen kveler en debatt om virkemidler overfor Israel. 

– Vi opplevde det som at ledelsen ikke ville realitetsbehandle saken, sier Falkum.

Hun ønsker en mulighet til å diskutere saken ordentlig.

– Flere mente at vi ikke kunne ta stilling til økonomiske virkemidler uten også å ta stilling til spørsmålet om akademisk boikott, sier Falkum.

Rektor og styreleder Svein Stølen erkjenner at det er en vanskelig sak. 

– Jeg føler at vi har et veldig delt styre, sa han under møtet.

Han forteller til Universitas at styret har bedt om en ny forberedelse til neste møte. Det avholdes 14. mai.

– Én diskusjonssak om akademisk boikott av Israel som virkemiddel, og én sak om virkemidler som kan støtte studenter og forskere og akademiske miljøer som er rammet av krigen, sier han.

Mangelfulle forberedelser

Nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Axel Hjelme har tidligere denne uka vært kritisk til universitetsledelsens forberedelse av saken.

Også han mener disse har vært mangelfulle. 

Hjelme mener at universitetet burde gjøre egne vurderinger for å finne ut om selskaper de handler med, kan være involvert i okkupasjonen. 

– Til og med FNs høykommissær sier selv at deres liste ikke er komplett. Det finnes flere selskaper som ikke er med, sa NTL-nestlederen til Universitas. 

UiO sier selv at de ikke har ressurser til å gjøre egne undersøkelser. Derfor har de valgt å følge anerkjent praksis.