Skyhøyt snitt på filosofistudiet

Nedover midtgangen i Arne Næss’ auditorium på Blindern leter studentene etter plass før forelesningen starter. Et par tre stykker får rumpa på setet akkurat i det professoren begynner. Velkommen til forelesning i FIL1003: Innføring i etikk.

Studentene i rommet ser tilsynelatende vanlige ut, det er skuldervesker, ryggsekker og boblejakker. Ingen eim av røyk, ingen påfallende mengde lange svarte frakker. Det eneste som skiller dem fra de fleste andre studenter på Humanistisk fakultet (HF) er at mange av dem har ekstremt høyt snitt fra videregående. 

Nyttig pugge-erfaring

– Vi har hatt en ganske behagelig periode ganske lenge, hvertfall i Norge. Lite problemer. Nå som vi merker at ting utvikler seg på mange fronter, ser vi at vi kanskje har vært litt sløve i blikket. Det er politiske kriser, krig og den teknologiske utviklingen kan iblant føles å ha dratt ifra. 

Det sier filosofistudent Aleksander Gurijordet (22). Universitas møter ham og medstudent Simon Stevanovic (19) på vei ut fra forelesningen i etikk.

– Vi får så mye informasjon som strider med andre ting vi har lært, som lager sprekker i fundamentet, som gjør at det å filosofere blir viktigere. Når man eksponeres for problemstillinger hele tiden, tvinges man til å ta stilling, sier Stevanovic. 

Filosofistudiet trener deg i å tenke nytt, ifølge ham. 

– Videregående handler jo hovedsakelig om å ta til seg informasjon og repetere det, sier Stevanovic, som begynte på sin bachelor i filosofi rett ut av videregående. Begge guttene opplever at puggingen man har lært tidligere ikke tar dem særlig langt i studiet

– Det handler om refleksjon og selvstendig tenkning, sier Gurijordet. 

Årsenheten i filosofi ved UiO hadde i 2023 en poenggrense på 62,0 poeng. Til filosofibacheloren var den 56,4. Til sammenlikning var poenggrensen på medisin på 70,0 poeng. Alle poenggrensene er fra ordinær kvote, altså søkere med andregangsvitnemål. Søkertallene har med andre ord økt enormt. Hvorfor det?

NRK rapporterte om tallene i januar. Da uttalte Bjørn Torgrim Ramstad, forskningsleder for filosofi ved UiO, at næringslivsledere setter pris på de analytiske evnene filosofien gir. Omstillingsevne, å kunne angripe spørsmål fra begge sider, det er næringslivet opptatt av, ifølge Ramstad.

Masterstudent i filosofi Daniel Le Febvre Lossius Sogge (29) kjenner seg igjen i beskrivelsen av allsidigheten filosofien gir.

– Jeg tenker at man de siste ti, kanskje til og med tjue årene, har sett at naturvitenskapen ikke kan gi oss alle svar.

Når omfanget av forskning og rapporter man møter i hverdagen blir så stort som det er i dag, tenker Sogge at det er et ansvar man må ta i befolkningen, å virkelig vurdere det man leser på en systematisk måte. 

– Det er filosofiens spesialitet, sier han. 

Og nettopp derfor har studiet blitt så populært, tror Sogge. 

– Man får enormt høy omstillingsevne, som er relevant i et samfunn som går så raskt som i dag.

Filosofi for fremtiden

På Foss videregående skole setter en helt annen gruppe filosofer seg på plassene sine. Her sitter vi ikke i et klassisk auditorium, pultene står på rekke og rad. Hit har Universitas dratt for å finne neste generasjon filosofistudenter. Vi befinner oss i timen til historie og filosofi 2. Dagens tema er økosofi. Det diskuteres hva det vil si å være menneske, hvorfor vi tror laksen er mindre verdt enn oss og hvordan vi egentlig behandler naturen. 

Universitas holder igjen noen av elevene etter timen. I likhet med filosofistudentene på Blindern tror tredjeklassing Nelli Krøger Bjørneboe (19) at filosofi er ekstra relevant i dagens samfunn: 

– Det er kanskje en klisjé å si, men jeg tror vi står overfor et veiskille. Vi er nødt til å endre på alt. Måten vi tenker på, hvordan vi behandler naturen, kunstig intelligens, sier Bjørneboe. 

Medelev Rasmus Moen (19) er enig. 

– Det kan oppstå konflikter om hvor mye makt man skal gi dem og hva skjer når KI tar over mange jobber, sier han. 

Elevene Universitas prater med har dratt nytte av filosofifaget i andre fag på skolen og ellers i livet. Jørgen Aasen Grydeland (18) peker på den kritiske tenkningen som det viktigste aspektet. 

– Jeg føler jeg er blitt bedre til å granske informasjon jeg får og å formulere mine egne tanker. 

Grydeland fant filosofiinteressen i ulike YouTube-videoer. Når man konsumerer videoer laget for å nå ut til et publikum, er det viktig å kunne stoppe litt opp, tenker han. 

– Man må granske det man ser og stille seg spørsmålet: Hva er det de faktisk prøver å formidle her? sier Grydeland.

For fem år siden, da undertegnede selv hadde dette faget på Foss videregående skole, var det seks elever i klassen. I dag er de 25. Lærer Thor Steinar Grødal er glad for utviklingen.

– Elever på vgs er åpne og lar seg engasjere når noe treffer. Eksistensielle spørsmål treffer alltid. Og filosofi bugner av spørsmål som utfordrer hver og en til å tenke selvstendig, sier han. 

HF-gutten lever

Men hvem er alle disse nye studentene? Har Blindern blitt oversvømt av frakkekledde, røykende gutter med fett hår? Tja, ikke noe mer enn vanlig, skal vi tro filosofistudentene selv. 

Masterstudent Daniel Le Febvre Lossius Sogge har rukket å møte mange studenter i løpet av sine fem år ved universitetet. Han har ikke lagt merke til noen spesiell endring i demografien. Generelt er filosofer en ganske variert gjeng, ifølge ham. 

– Filosofi er kanskje den minst samstemte gjengen. Vi spisser oss så veldig, distansen blir større og større. Når noen forteller at de studerer filosofi, så sier det meg nesten ingenting. Det kan være så mye, legger han til. 

Førsteårsstudentene Stevanovic og Gurijordet beskriver også en gjeng med veldig ulike interesser. 

– Noen har sitt første møte med filosofi når de begynner, forteller Stevanovic. 

Andre har veldig ulike innganger. Gurijordet trekker frem podkasten til Einar Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder, som en viktig tilgjengeliggjøring av faget. Lars Berrums standup-show med filosofi som rød tråd er også noe som gjør filosofi litt «kult», tenker han. Men i det store og hele er filosofistudentene ganske like alle andre studenter. 

Med et par unntak, ifølge Sogge. 

– Arketypen finner du i hvert kull. Vi kjenner alle noen av dem og det er ikke noe gærent med det.