Mastergrader gir jobb

Nær ni av ti masterstudenter er i jobb et halvt år etter at de er ferdige med studiene. Det viser den ferske kandidatundersøkelsen 2023. Undersøkelsen kommer fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) på oppdrag fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). 

Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen forklarer at det ikke er noe sjokkerende med tallene. 

– Det er omtrent de samme mønstrene som vi pleier å se. Ledighetstallene svinger, og for nyutdannede er tallene i 2023 omtrent som gjennomsnittet for perioden 2011-2023.

Til tross for grønne tall viser undersøkelsen likevel en økning i arbeidsledighet blant nyutdannede med mastergrad. I tillegg varierer tallene fra fagområde til fagområde. 

Realfagsutdannede møter flere utfordringer

De nyutdannede fra natur- og realfag utgjorde den største andelen av arbeidsledige et halvt år etter fullført mastergrad, ifølge undersøkelsen. Fra Kristine Bonnevies hus på Blindern uttrykker masterstudent i biologi, Ane Mæstad, bekymring for at hun selv skal bli en del av denne prosenten. Det er hun ikke alene om.

– Vi biologistudentene har snakket en del om det oss mellom. Vi rådfører hverandre, og bruker hverandre som ressurser for å få en innsikt i de mulighetene vi ikke visste at fantes før, opplyser Mæstad.

Biologistudenten etterlyser samtidig mer informasjon og tilrettelegging fra fakultetet rundt overgangsprosessen fra akademia til arbeidsliv.

– Tilretteleggingen har hovedsakelig vært knyttet til videre arbeid innenfor akademia. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har også arrangert noen arbeidsmesser, med de er ikke spesifikke nok for de ulike studieretningene innenfor fakultetet, hevder Mæstad.

– Synliggjøring av muligheter for å få seg relevant arbeidserfaring kunne universitetet vært bedre på.

Mæstad forklarer at både henne og mange av medstudentene har en plan B, dersom masteren i biologi ikke strekker til på jobbmarkedet. 

– De fleste masterstudentene har årsenhet i praktisk-pedagogisk utdanning som en back-up for å kunne sikre seg en jobb.

Akademisk språkhinder

Jannecke Wiers-Jenssen er forskningsleder ved Nifu og har ledet arbeidet med å samle inn tallene til årets kandidatundersøkelse. På spørsmål om hvorfor noen fagområder skiller seg ut i statistikken svarer forskningslederen at det er en sammenheng mellom studiene med bredere valgmuligheter etter fullført utdanning, og de som møter flere utfordringer når de skal finne seg arbeid.

– I disiplinfag, de fagområdene man tradisjonelt har på universitetet, finnes det mange valgmuligheter når man er ferdig. Det er ikke like opplagt hva man skal bli med slike utdanninger, sammenlignet med profesjonsfag, forklarer Wiers-Jenssen.

Karriereveileder Marit Overrein stemmer i. Hun uttrykker at utfordringene gjerne er knyttet til bevisstgjøring og formidling av fagkunnskapen i jobbsøkingsprosessen. 

– For kandidatene med fullført utdanning i de mer åpne studiene, er det ikke ofte veldig mange stillingsutlysninger som spesifikt spør etter den masteren de har, sier Overrein og utdyper:

– I slike tilfeller må man være bevisst på egen kompetanse, eller være kreativ og se hvorvidt ens egen utdanning er relevant for utlysningen man ser på, sier hun. 

Overrein beskriver også at akademisk språk kan være til hinder for vordende jobbsøkere. 

– Det brukes et annet type språk i akademia enn det som brukes i arbeidslivet. Mange opplever å måtte bruke et annet språk for å kunne forklare arbeidsgiver hva de egentlig kan, sier hun. 

Karriereveilederen oppfordrer masterstudentene til å rådføre seg med en karriereveileder, for å få hjelp til å navigere den kronglete overgangsprosessen fra studier til arbeid.

– Vi kan bidra med å gi noen råd for hvordan du kan sette ord på kompetansen du har tilegnet deg gjennom utdanningen din. Da blir det lettere å orientere deg blant stillingsutlysningene, oppmuntrer Overrein.

Klar, ferdig, søk

Hvor tidlig masterhodene bør dra på jobbjakt, varierer mellom bransjer og de ulike fagområdene, ifølge karriereveilederen. Hun understreker at jobbsøkingsprosesser kan ta lang tid, og anbefaler studentene å gjøre seg kjent tidlig med landskapet av muligheter. 

– Det er sjeldent for tidlig å gjøre seg kjent med den bransjen man skal ut i. Man kan gjerne begynne å undersøke allerede når man starter på utdanning, råder karriereveilederen.

– Det er ikke dumt å tenke på alvorlig jobbsøking etter jul, dersom man skal levere masteren i løpet av våren, avslutter hun.