– Må være forsiktig med å gripe inn

– Man skal være ekstremt forsiktig med å gripe inn i demonstrasjoner, med mindre det truer liv og helse, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Universitas. 

Siden midten av april er flere hundre studenter ved amerikanske universiteter blitt utvist. 2000 demonstranter er blitt arrestert. De amerikanske studentene protesterer mot Israels krigføring i Gaza, og for sin rett til å kritisere Israel. De krever at universitetene skal ta stilling til krigen i Gaza, og stanse akademiske samarbeid med Israel. 

– De sitter i telt på campus. Ingen blir skadet av det, sier Barth Eide om studentprotestene i USA. 

Utenriksministeren er imidlertid skeptisk til akademisk boikott. 

Frykter økt mistillit

Eide vedgår at protestene på 60-tallet fikk mye av æren for at USA den gang trakk seg ut av Vietnamkrigen. Han forteller at man nå kan se mange stemmer i USA som stadig blir mer kritiske til USAs posisjon i forhold til konflikten. Han mener protestene kan bidra til å endre amerikansk politikk. 

– Protestene kan øke mistilliten mellom politikere, politi og universitetene på den ene siden, og yngre deler av befolkningen på den andre. 

Nå har protestene spredt seg til Norge. Studenter ved flere universiteter har arrangert aksjoner i solidaritet med studentene i USA. 

Om protestene ved norske universiteter, sier Barth Eide at det er viktig at de ikke utarter seg på en måte som skader saken. Han mener samtidig at det er bra med folkelig engasjement. 

Han tror at konflikten i Gaza kommer til å endre Vestens politikk for alltid. Alle vestlige stater må følge de samme reglene, sier Barth Eide. Han mener at mange vestlige land har latt Israel slippe unna med alt for mye, på grunn av en slags historisk kollektiv dårlig samvittighet for det jødiske folk. 

– Vi ønsker israelere vel, slik vi ønsker palestinerne vel, men vi kan ikke lenger ha en unntakstilstand slik vi har hatt, der vi lar dem holde på, sier Eide og legger til: 

– Israel har en del å endre opp i etter dette, og da skal vi stå med armene åpne og ønske dem velkommen.

Avviser Russland-boikott

I likhet med de amerikanske og europeiske aktivistene, ønsker også de norske at universitetene skal innføre en akademisk boikott mot Israel. De krever at universitetene tar et politisk standpunkt og trekker seg ut av alle samarbeidsavtaler med Israel. Debatten om akademisk boikott har pågått ved norske universiteter siden oktober i fjor. 

– Man skal være veldig forsiktig med å bruke akademisk boikott som virkemiddel, sier Barth Eide, og legger til: 

– I land som Israel vil det ofte være nettopp i akademia at man finner de menneskene som er mest for forandring og tenker kritisk. 

Barth Eide tror på det akademiske idealet om å bryte ideer, og heller påvirke gjennom kontakt. 

– Norge har tradisjon for og tror mer på å snakke med folk enn å stenge dem ute. 

– Mange kan føle det er inkonsekvent av Vesten å boikotte Russland, men ikke Israel? 

– Det er inkonsekvent av Vesten, ikke av Norge. Norges konsekventhet ligger i at vi følger sikkerhetsrådets sanksjoner, og ofte EUs sanksjoner. 

– Grunnen til at Norge har innført sanksjoner mot Russland, er fordi vi har innført sanksjonene som EU har vedtatt, forteller han. 

Utenriksdepartementet opplyser at Norge ikke har innført akademiske sanksjoner mot Russland. De opplyser at regjeringen, som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, vedtok å suspendere departementets og underliggende etaters dialog med russiske styresmakter. Dette fikk også konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Da skulle alle institusjonsavtaler mellom Norge og Russland legges på is. 

Barth Eide mener at det viktigste vi kan gjøre for palestinerne, er å stå fast på folkerettens prinsipper. Bombes det sivil infrastruktur i Kharkiv, skal man fordømme dette på lik linje som om det skjer i Gaza. Barth Eide mener Norge har stått på dette prinsippet, men at mange andre land i Vesten har vært for forsiktige. 

En rar skvis 

I mars kom redaktør av danske Weekendavisen med en kritikk av Jonas Gahr Støre, og den norske venstresidens diskurs om Israel-Palestina. Hvordan kan det ha seg at Norge er blitt det mest israelkritiske landet i Vesten? spurte han. 

I Norge får Barth Eide kritikk fra mange hold for å ikke gjøre nok for Palestina, blant annet fra eget ungdomsparti AUF. Barth Eide opplever denne skvisen som rar. 

– For meg er det viktigere at folk i Gaza synes det Norge gjør er bra, enn at folk på gata i Oslo synes det. 

Kvelden før intervjuet med Universitas, satt Barth Eide i møte med Palestinas president Abbas. Han er takknemlig overfor Norge nettopp fordi Norge holder på sine prinsipper, og støtter den palestinske selvstyremyndigheten, forteller utenriksministeren. 

På spørsmål om hvilke tiltak Norge har gjort for å legge press på resten av Vesten, viser Barth Eide til flere ting. Han trekker blant annet frem støtten som de gir til det arabiske fredsinitiativet, om en helhetlig plan for Midtøsten, som kanskje det viktigste tiltaket. 

– Har det så mye å si om de synes vi er fantastiske? Politikken vi fører har jo ikke klart å stoppe krigen, og det dør fremdeles palestinere hver dag?

– Norge kan jo ikke stoppe krigen alene, men vi bidrar positivt, avslutter Eide.