USA frykter unge vender dem ryggen

Mens Gaza-protestene fra amerikanske universiteter sprer seg til stadig flere land, jobber amerikansk UD for å påvirke unge nordmenns syn på USA. Det står svart på hvitt i et åpent strategidokument fra ambassadens nettsider:

«Unge i Norge er ikke like oppmerksomme på fortellingen om vårt felles historiske bånd, og kan noen ganger heller fokusere på negative nyheter som kommer fra USA og politiske forskjeller mellom de amerikanske og norske regjeringene, i stedet for våre felles verdier».

På et lite møterom på den amerikanske ambassaden møter Universitas Jillian Bonnardeaux. Hun er utsendt diplomat og talsperson ved ambassaden. 

Universitas spurte henne to ganger om hvilken risiko USA løper, hvis de ikke lykkes med å påvirke holdningene til unge nordmenn. Dette unnlot Bonnardeux å svare på, men sa blant annet følgende:

– Jeg tror vi har en god mulighet nå, som dette intervjuet, til å styrke forholdet og til å forklare amerikansk politikk når unge eller andre har spørsmål. Det er også derfor vi på ambassaden er her. 

Leser man amerikansk UDs egne strategidokument er det imidlertid mulig å bli klokere. Der står det at:

«Ved å ikke prioritere å øke offentlig støtte til USA blant unge i Norge, risikerer vi at Norge vil bli mindre tilbøyelig til å se til USA for globalt lederskap i kritiske saker.»

USA-elskeren Svenneby

I strategidokumentet står det også at de ønsker å påvirke unge norske ledere i en mer USA-vennlig retning. I en kafé på Solli plass, som før huset den amerikanske ambassaden, sitter Ola Svenneby. Unge Høyre-lederen er derimot ikke personen amerikanerne bør legge inn aksjer hos, ifølge ham selv.

– Hva er ditt forhold til USA da? Har du mye med dem å gjøre? Snakker du med dem? Ringer de deg?

– Nei, nei, nei. Jeg er ikke invitert til den 4. juli feiringen engang, jeg! sier Svenneby med et glimt i øyet og viser til ambassadens årlige feiring av egen nasjonaldag for spesielt inviterte.

– Du er ikke det? Det er rart, for de er veldig tydelige på at de vil ha unge ledere.

– Men det er jo jævlig dumt å starte med meg da.

– Fordi du er så positiv fra før, eller?

– Ja. Jeg liker jo USA på alle måter. Hvis jeg skal migrere noe sted, så er det dit. 

Svenneby mener nordmenn og europeere har et feilaktig bilde av USA.

– Europa har de siste 15 årene overbevist seg selv om at «det egentlig er vi som er litt bedre», og baserer dette på finanskrisen, sosiale forskjeller, ulikhet og Donald Trump.

Dette mener han har tatt uforholdsmessig mye plass i pannebrasken til kontinentet. 

– Ja, det er ulikheter i USA, men nå er gjennomsnittssvensken fattigere enn gjennomsnittsbeboerne i Mississippi. Jeg tror at flere og flere europeere kommer til å dra til USA for å finne seg jobb der. De kommer til å få mye mer betalt der. Og de gjør det allerede, hevder Svenneby.

Realpolitikk versus kumbaya 

Til tross for lovende statistikk, hagler kritikken av USA blant unge nordmenn. Mange peker for eksempel på en dobbeltmoral i behandlingen av Ukraina sammenliknet med Palestina. Samtidig som Svenneby kan forstå deler av kritikken, er han uenig.

 – Det er hold i kritikken i den grad du mener at utenrikspolitikken skal være nøytral. Det mener ikke jeg. Jeg syns først og fremst at utenrikspolitikken skal ha som formål å beskytte norske interesser. 

Svenneby synes det er greit å mene at USA har gjort en dårlig figur i flere internasjonale konflikter, og viser blant annet til Libya, Syria, Irak og Afghanistan. Imidlertid mener han at dette ikke bør påvirke holdninger overfor USA. Dette begrunner han med at de betaler for Norges sikkerhet gjennom NATO. 

– Tenker du det er bra at amerikanerne ønsker å påvirke oss?

– Hva er alternativet? Man kan jo se for seg en verden hvor alle mennesker og alle land holder hverandre i hendene og synger kumbaya, men det virker jo ikke som om det kommer til å skje med det første.

Pipedans 

Ikke alle deler Svennebys analyse. En av dem er Isac Hovind (21). Han studerer statsvitenskap ved UiO. Amerikansk utenrikstjeneste må trolig jobbe lenge dersom de skal gjøre ham til USA-venn. Han viser til et amerikansk demokrati under press, hvor mange ikke ønsker seg noen av kandidatene som stiller til valg, men stemmer på den de misliker minst.

– Det er jo ikke noe ordentlig folkestyre, sier Hovind.

Han er kritisk til det USA selv mener er demokratiske idealer. Hovind mener dette heller er geopolitiske interesser i forkledning. 

Hovind mener generelt at man ikke burde ha tillit til supermakter. I tillegg mener han det er problematisk dersom Norge danser etter USAs pipe, og tror det vil bli et problem over tid.

– Men synes du ikke at USA er viktig for Norges sikkerhet? For eksempel med tanke på grensa til Russland?

– Jo, det kan jeg svare på. Jeg er faktisk av den oppfatning at USA gjennom NATO er et av de viktigste sikkerhetspolitiske samarbeidene vi er med i. Så man må ikke misforstå og tenke at jeg er mot NATO, men at man heller bør være kritisk til andre regjeringer.

Likevel mener Hovind at USA ikke bør ta for gitt de historiske båndene til Norge. 

– Historie kan aldri legitimere nåtiden. Det er litt det samme som med Ukraina. Putin bruker historien til å legitimere invasjonen av Ukraina. Hvis USA alltid skal si at Norge må stå på vår side fordi vi alltid har gjort det, og norske politikere begynner å argumentere med det samme, så er ikke det et ordentlig argument. 

I lomma på amerikanerne

Professor og leder for Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann har forsket på internasjonal politikk i over 30 år. Han forteller om de historiske båndene mellom USA og Norge. Ifølge ham har amerikanerne hatt stor innflytelse gjennom historien. 

– Under den kalde krigen var Norge en frontlinjestat. USA brukte masse penger på flyplasser i Norge, for å ha mulighet til å lande for å forsvare Europa.

I tillegg var båndene mellom USA og Arbeiderpartiet svært sterke på 50-tallet, forteller Neumann.

– Haakon Lie, generalsekretær i Ap, var helt i lomma på amerikanerne.

Han viser til NRK-serien Makta. Den portretterte en brytningstid hvor USA og norsk etterretningstjeneste var markante spillere i partiets vei vekk fra kommunistiske tilknytninger. Neumann mener Norge var en klientstat av USA på den tiden. 

I dag mener han situasjonen er en annen. USA fokuserer på Kina i utenrikspolitikken. Neumann mener derfor Norge er blitt mindre strategisk interessant, sammenlignet med tidligere.

På spørsmål om USA-kritikk i dag understreker han at det ofte er et skille mellom unge og gamle i sikkerhetspolitiske spørsmål. 

– Vi har en klæsj mellom den yngre befolkningen som tenker idealer, og de eldre som er opptatt av den sikkerhetspolitiske garantien. Dette er nøyaktig det samme problemet som under den kalde krigen.

I tillegg viser han til motstanden mot Vietnamkrigen.

– På 60-tallet hadde man den store protestbevegelsen. 

Neumann forteller at mange, spesielt unge, mente amerikanerne brøt med egne prinsipper. Det samme mener han vi ser eksempler på i dag. 

– Dobbeltstandarden overfor Ukraina versus Palestina er helt klart en driver. Unge har helt rett i kritikken deres av denne dobbeltmoralen. Det USA gjør i Gaza nå er å vinke farvel til alle demokratiske idealer, sier Neumann.

Imidlertid mener han at studentprotestene mot Vietnamkrigen på 60-tallet var annerledes. Neumann tror ikke protestene i USA er like samstemte i dag, som de var den gangen. Han mener befolkningen er mer delt nå. Likevel tenker han at de unge vil ende opp på riktig side av historien. 

– Når det er en kamp mellom unge og gamle, vil de unge alltid vinne. Det er en enkel sak, avslutter Neumann.

Historiske bånd

Tilbake på den amerikanske ambassaden er diplomat Jillian Bonnardeaux opptatt av å understreke de historiske båndene mellom Norge og USA. 

– 2026 markerer 200 år siden den store bølgen av emigrasjon fra Norge til USA. Vi har en stor befolkning nord i Midtvesten, som for eksempel Minnesota, som har mange norsk-amerikanere.

Bonnardeaux mener utvekslingen av mennesker over tid har vært veldig berikende for den amerikanske kulturen og forholdet mellom Norge og USA.

– Ikke alle i dagens generasjon er like kjent med disse viktige båndene. Tippoldeforeldrene til dagens universitetsstudenter så emigrasjonsbølgen selv, og husker hvordan vi kom sammen på grunn av den, sier hun og fortsetter:

– På samme måte vil jeg tro at besteforeldrene til dagens studenter vil huske dannelsen av NATO som både Norge og USA var med og grunnla.

Som ledd i å minne dagens unge om disse forbindelsene forteller Bonnardeaux at ambassaden er spesielt opptatt av unge ledere. Hun viser til ambassadens ledelsesprogram, «Young Ambassadors». 

Ambassaden jobber også med å ansatte en ny rådgiver som skal jobbe spesifikt opp mot unge nordmenn. I tillegg viser hun til utveksling både på videregående– og universitetsnivå. 

– Unge i Norge er kritiske til USA i dag. Kan du se noen av grunnene til dette, sammenlignet med for 10 eller 20 år siden?

Diplomaten tar en lang tenkepause før hun svarer.

– Jeg mener det er unges oppgave å ha et informert og noen ganger kritisk perspektiv på hva som skjer i deres eget land, naboland og partnerland. Det er det vi ønsker å se i et velfungerende samfunn og i et velfungerende demokrati.

Ambassaden ønsket ikke å kommentere pågående internasjonale saker og hvordan dette kan være med å påvirke unge nordmenns holdninger overfor USA. I forkant av intervjuet ønsket ambassaden et lukket møte uten å bli sitert. Både for å fortelle om ambassadens arbeid, men også for å høre om hvordan Universitas jobber. 

På vei ut av møterommet får avisens utsendte med seg både skrivebøker prydet med ambassadens eget segl på omslaget og flere bærenett med litt diverse USA-merch.