– Ressurskrevende

Kunstig intelligens (KI) har tatt journalistikken med storm. Samtidig som studentene må tilpasse seg, beskrives opplæring i KI-verktøy som ressurskrevende og lite gjennomførbart på grunn av den raske utviklingen. 

Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania Gunhild Ring Olsen mener likevel at studentene ikke trenger å være bekymret. 

– At ny teknologi kommer til å drepe arbeidsplasser har man sagt til alle tider. Et mer optimistisk perspektiv er at KI vil gjøre alle de kjedelige arbeidsoppgavene, som å skrive faktabokser og sammendrag. 

På den måten, påpeker Olsen, kan de menneskelige journalistene bruke tid på det som er viktig og vanskelig, som for eksempel undersøkende journalistikk.

En del av hverdagen

Også den nye KI-redaktøren i VG Marcus Husby ser positivt på fremtiden. Han tror KI først og fremst kommer til å skape en mer effektiv arbeidshverdag med mer fokus på analyse og graving.

– Er du en dyktig journalist vil du ikke bli erstattet av KI. Men du vil kanskje bli erstattet av en som er god på KI.

Han forteller at KI har blitt en del av journalistenes hverdag på en rekke områder. Blant annet har VG utviklet sin egen transkriberingstjeneste, Jojo. Den transkriberer lyd til tekst på en brøkdel av tiden det ville tatt å gjøre det manuelt. Dessuten brukes KI daglig til å oversette utenlandske nyheter og pressemeldinger til norsk, som gjør at VG kan være tidlig ute med nyheter som kommer utenfra, forklarer Husby.

– Når vi får en melding om at Navalnyj begraves er det noe det tar tid å skrive. Nå kan dette leveres på sekunder av KI-assistenter før det kvalitetssikres og sendes ut.

Skal også lære selv

Mens VGs KI-redaktør forteller at han vektlegger teknisk kompetanse hos jobbsøkere, sliter universitetene med å gi studentene opplæring i KI-verktøy. Utviklingen går rett og slett for raskt, forteller førsteamanuensis Olsen.

– Det kommer nye verktøy hele tiden. Å lære opp studenter i praktisk bruk av KI-verktøy er ressurskrevende og tar masse tid. Hvilke verktøy skal man velge ut, og hvorfor? Kanskje er de utdatert når studentene skal ut i jobb? spør hun.

Samtidig oppfordrer Olsen journalistikkstudentene til å bruke KI på lik linje med andre studenter. Hun mener derimot det er en dårlig idé å la KI gjøre hele jobben, særlig i øvingssituasjoner der studentene skal lære seg å skrive selv.

– Også er det jo et generelt råd å bare bruke KI på felt man kan noe om fra før. Du kan jo faktisk risikere å få helt feil opplysninger, sier hun.

KI kommer

Olsen kan avsløre at KI skal innlemmes i emnet om digital innholdsutvikling til høsten. Førstelektor på journalistikkstudiet hos Oslomet Anders Graver Knudsen forklarer på sin side at KI generelt er flettet inn i de fleste emner nå. Universitetet bruker tid på å formidle regelverk og god KI-praksis, særlig knyttet til kildeføring. 

I undervisningen er det foreløpig mest i forbindelse med undersøkende journalistikk og gravejournalistikk at KI er et eget tema. Gravejournalistikken beskrives av Knudsen som et felt der KI kan virke utjevnende:

– I dag er det typisk store redaksjoner som gjør store graveprosjekter. Kanskje KI får en demokratiserende effekt, slik at flere kan gjøre viktig gravejournalistikk, sier han.

I tillegg til undervisningen de allerede har på plass, har Oslomet ansatt en egen førsteamanuensis i datajournalistikk, Fabrizio Palumbo. Knudsen beskriver ham som en stor ressurs når universitet skal utvikle undervisning knyttet til KI. 

Garderobe og kjendisklikk

KI til tross, at mennesket vil fortsette å ha en sentral plass i journalistikken, står fremdeles sterkt i fagmiljøet.

– På en måte er den menneskelige intuisjonen superviktig i journalistikken, sier førstelektor Knudsen før han legger til:

 – Men for mediehus ligger det nok mange muligheter for rasjonalisering og innsparing i den nye teknologien.

KI-redaktør Marcus Husby fremhever på sin side at KI vil gi journalistene bedre tid til å snakke med og intervjue kilder og skrive egne saker. Noen oppgaver vil fremdeles være forbeholdt menneskene, tror han.

– En dyktig reporter vil greie å finne frem til hemmelige regjeringsdokumenter, eller hva som foregår i en garderobe eller i en kjendisklikk. Det vil KI aldri kunne gjøre, mener Husby.

Redaksjoner lager hele saker basert på KI i dag. Samtidig er det mye menneskelige journalister fortsatt er flinkere på, som å skjønne og formidle følelser, forstå og analysere komplekse saker og gjøre etiske avveininger, mener Olsen ved Oslomet.

Hun tror ikke folk vil miste jobbene sine, men er bekymret for at det kan bli mye dårlig informasjon.

– Faren er at vi kommer til å drukne i saker laget av KI, noe som vil kunne forsterke problemene vi allerede har med falske nyheter og informasjonsoverflod. Da blir det kanskje enda mer behov for journalister som har en human touch på ting, avslutter hun.