FORNØYD: UiO-rektor Ragnhild Hennum klager ikke på sin nye årslønn på nesten 2 millioner kroner.

Rektorlønn

Tjener 100.000 kroner mer enn forgjengeren

Med den høyeste offentlige rektorlønna tjener rektor ved Universitetet i Oslo Ragnhild Hennum omtrent 100.000 kroner mer enn forgjengeren sin. Hva skal hun bruke de ekstra pengene på?

Publisert

Kunnskapsdepartementet har fastsatt den nye årslønna til rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Ragnhild Hennum til 1.975.000 kroner. Det er 129.027 kroner mer enn forgjengeren Svein Stølens årslønn på 1.845.973 kroner i 2024, ifølge Uniforum. Dermed er hun den best betalte rektoren ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner, og overgår NTNU-rektor Tor Grande med sin årslønn på 1.925.000 kroner etter fjorårets lønnsoppgjør.

Beste lønnen i landet

På spørsmål om hvorfor rektorlønna har økt med over 100.000 kroner det siste året, svarer ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, Maria Storeng Tagmatarchi, i en epost til Universitas, følgende:

«Godtgjørelse fastsettes av departementet etter forslag fra institusjonene. Den bygger på en helhetsvurdering av kvalifikasjoner og relevant erfaring.»

Selv om UiO-rektorlønna har blitt justert og blitt den beste av rektorlønner ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner i landet, er det fortsatt store lønnsforskjeller blant rektorene i Oslo. Da Universitas tittet i skattelistene for 2023, triumferte rektoren ved BI, Karen Spens, med sin årslønn på 2.197.172 kroner, og har fortsatt den høyeste inntekten av rektorene ved de største utdanningsinstitusjonene i Oslo.

Økt med en halv million

Kunnskapsdepartementets beregning av rektorlønn tar utgangspunkt i institusjonens klassifisering som enten liten, mellomstor eller stor. Lønnen for å være rektor ved UiO faller under kategorien «lederstilling for stor institusjon», og har en maksgrense som er satt til 2,1 millioner kroner. Kategorien inkluderer lederstillinger for store utdanningsinstitusjoner som UiO, NTNU og Universitetet i Bergen (UiB). I 2023 var maksgrensen satt til 1,6 millioner kroner.

– Hvorfor har den øvre grensen for lederlønn i kategorien «Stor institusjon» økt fra 1,6 millioner kroner i 2023 til 2,1 millioner kroner i 2025?

«Øvre grense for godtgjørelse er nylig justert for å reflektere nivået i sammenlignbare statlige stillinger», skriver Storeng Tagmatarchi til Universitas.

Blant de ansatte på UiO er det store lønnsforskjeller. Medianlønna til for eksempel Forsker 1, toppstillingen i forskerstigen, ligger på 976.780 kroner, ifølge tall fra den teknisk-naturvitenskapelige foreningen Tekna. Nærmest en million under rektorlønna.

– Selv om rektor ved UiO er en viktig stilling for en stor institusjon, er det nødvendig med en så raus årslønn? Kunne ikke en lavere lønn tiltrekke like kvalifiserte kandidater?

«Godtgjørelsen foreslås etter kvalifikasjoner og innen kategorien stor institusjon», svarer Storeng Tagmatarchi, og viser til det definerte lønnsintervallet som gir et visst handlingsrom til å fastsette rektorlønna.

Jeg sparer til en litt yngre traktor, for den jeg kjører nå er 40 år gammel.

Ragnhild Hennum, rektor ved UiO.

Traktor for alle penga

Før Hennum tiltrådte som rektor ved UiO 1. august i år jobbet hun som jussdekan ved universitetet. Da tjente hun 1.370.000 kroner i 2024, og hun er ikke skuffet over den nye lønna si.

– Jeg er godt fornøyd med hva jeg tjener, noe annet ville vært rart, forklarer Hennum, men ønsker ikke å kommentere lønna si nærmere.

– Nå som du tjener omtrent 100.000 kroner mer enn det Svein Stølen gjorde som rektor, hva skal du bruke de ekstra pengene på?

– Jeg sparer til en litt yngre traktor, for den jeg kjører nå er 40 år gammel, forteller rektoren.

Powered by Labrador CMS