Nytt opptakssystem på vei

Bare én karakterkvote og en opptaksprøve for de uten høye nok karakterer fra videregående. Dette er to av forslagene til regjeringens opptaksutvalg. Forslaget har vært på høring, og regjeringen har varslet at et samlet forslag kommer i løpet av våren. 

Katey Givan (25) er medisinstudent på andre året og leder for grunnutdanningskomiteen hos Norsk medisinstudentforening (NMF). Hun er veldig positiv til de nye endringene. 

– Vi er veldig fornøyd med jobben opptaksutvalget har gjort. 

Hun forteller videre at komiteen har hatt kontakt med utvalget jevnlig.

 – Vi tror løsningen som vi har blitt foreslått nå er veldig godt gjennomtenkt og vi føler de prioriterer rettferdighet og de andre verdiene som NMF står for.

Givan mener alle burde ha samme sjanse til å komme inn på medisin, uansett kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, språk eller etnisitet.

 – På medisin trenger vi leger som speiler samfunnet og vi føler at det nye opptakssystemet har en god sjanse til å ta opp studenter som gjør det. 

Dyrt opptakssystem

Dersom utvalgets anbefalinger går gjennom vil karakterkvoten dekke 80 prosent av plassene på et studie, mens opptaksprøven skal dekke 20 prosent av plassene. 

Om denne fordelingen sier Givan at det blir interessant å se hva politikerne lander på til slutt.

 – Jeg kan se for meg at det kunne vært bra å øke det. Det er definitivt på den lave enden av skalaen at andelen bare er på 20 prosent.

Med de to nye kvotene forsvinner alt av tilleggspoeng og alderspoeng. Det vil heller ikke være mulig å ta opp igjen fag fra videregående for å forbedre karakterene sine ettersom man i stedet kan søke seg inn gjennom den standardiserte prøven.

Imidlertid er ikke et nytt opptakssystem uten en prislapp. Ifølge Khrono er det nye systemet estimert til å koste omtrent 28.2 millioner kroner i året, i forhold til dagens system, som koster rundt 11 millioner kroner å holde i gang årlig. 

Gratis forberedelsesmateriell

Dersom forslaget om opptaksprøve går gjennom, håper Givan at det følger med god tilrettelegging. Hun ser for seg at Sonans og Bjørknes ganske sikkert kommer til å utvikle kurs som forbereder folk til prøven.

 – For at alle folk uten tanke om hvor mye ressurser de har skal få mulighet til å gjøre det godt på prøven, så er det viktig at de utarbeider forberedelsesmateriell av høy kvalitet, sier Givan. 

Givan, som også er amerikansk, forteller at hun selv har god erfaring 

med Khan Academy som leverer gratis undervisningsmateriale på nett til for eksempel testen potensielle medisinstudenter kan ta før de kommer inn på studiet i USA.

– Å ha et slikt undervisningsmateriell gratis og tilgjengelig for alle er samfunnsmessig viktig.

Kjønnspoeng kan skrotes 

I den nye ordningen kan også kjønnspoeng være på vei ut. Givan viser imidlertid til medisinstudiets suksess med kvotering for å få nødvendig variasjon i studentmassene.

– På universitetet i Tromsø går 60 prosent av studieplassene til folk fra Nord-Norge og 5 prosent går til folk som snakker samisk. Dette har vært en suksess, og vi håper at kvotering med sikte på kjønn kan være en lik suksess. Vi er positivt innstilt til det. 

Givan mener opptaksutvalget har gjort en god jobb, men med ett unntak.

– Selv om vi er veldig for systemet som opptaksutvalget har lagt frem, så løser det ikke det fundamentale problemet på medisin, som er at vi har for få studieplasser, sier Givan og viser til at med få plasser vil det uansett være vanskelig å komme inn. 

– Samfunnsmessig tror vi i NMF at det er gunstig å øke antall plasser, sier Givan til slutt. 

Vi trenger leger

Hedda Irene Stenersen (21 år) er student ved Bjørknes privatskole der hun tar opp fag for å komme inn på medisin. Hun er enig med Givan om at det er nødvendig med flere studieplasser.

– Det tror jeg er veldig, veldig viktig ettersom det åpenbart er et behov og en etterspørsel. Det er folk som vil bli leger, og vi trenger leger, sier hun. 

I tillegg peker hun på økonomi. Å ta opp et fag på privatskole etter videregående kan koste mellom 7000 og 14000 kroner avhengig av faget. I tillegg kommer kostnader for eksamener og labkurs. Selv har Stenersen brukt to år på å ta opp fag.

– Nå tar jeg opp samfunnsfag og geografi. Jeg har tatt opp fysikk 1 og kjemi 2, engelsk, geofag og t-matte, så det blir jo en del.

Hun forteller at det er veldig mange som tar opp nesten alle fag. 

– En del tar opp for å komme inn på juss og tannlege, men det er flest som tar opp for å komme inn på medisin. 

Men veien gjennom å ta opp fag er ikke enkel. Små feil kan gjøre at karakteren på eksamen ikke blir høy nok, og eksamenen må tas igjen. 

– Det har skjedd, og det føltes teit. Det var en veldig liten feil jeg gjorde. 

Videre forklarer Stenersen at det er tungvint når man skal klage på karakteren, og at det tar lang tid å få svar. 

– Kanskje man egentlig får en sekser etter klagen, men så har man allerede meldt seg opp til ny eksamen. Det er dumt. 

Selv om Stenersen kan kjenne seg lei av å kave i dagens karaktersystem, sier hun også at hun slapper av i prosessen. 

– Mange stresser veldig. Jeg bor hjemme og har en trygghet der, og er veldig heldig med det. Jeg tar så og så mange fag av gangen og prøver ikke å overanstrenge meg. Jeg vet at hvis jeg bare venter, så kommer jeg inn til slutt. 

Årene med videregåendefag og venting gir resultater. Med et fremtidig snitt på 70,3 poeng satser Stenersen på å komme inn i Oslo til høsten eller neste vår.

– Jeg satser egentlig på våren, for jeg har en jobb, så jeg kan jobbe litt på høsten. Jeg har uansett mest lyst til å komme inn i Oslo.