Tanken det tar
Hva tenker en filosof om tankene dine?
– Det spørs, svarer filosofen Roger Larsen.
– Spørs hva da?
– Det spørs hva du tenker på.
Til samtalen
Tiden er alle tings opphav, skrev en klok mann, og jeg minnes teksten fra en barnesang i det trikk 19 stopper i Homansbyen. «Store klokker sier tikk-takk, tikk-takk, mindre klokker sier tikk-takk-tikk-takk-tikk-takk, tikk-takk- men de små vi har i lomma: tikketikke-takketakke, tikketikke-takk.»
Jeg skal til min første samtaletime hos en filosofisk praktiker – det vil si en som tilbyr seg å samtale med deg om dine erfaringer og ditt liv og har som mål å få folk til å tenke dypere rundt sin egen tilværelse.
– Jeg kaller det livsfilosofi, det å finne ut av hvordan folk ser på verden – og seg selv, sier den filosofiske praktikeren Roger Larsen mens vi går opp trappene til
Filosofisk Praksis i Oscars gate. Vi skal til tankens kjerne.
Tiden ting tar
– Tid. Jeg vil snakke litt om tid.
Filosofen gløtter bort på meg.
– Du vil snakke om tid? Ja vel.
– På pc-skjermen min står en boks som teller ned tiden jeg har igjen å leve – slikt vokser det tanker ut av.
Roger har satt på tevann og viser vei til to dype lenestoler satt mot hverandre i vinkel.
– Hvilke tanker da? spør han og strekker seg etter penn og notatblokk.
- Om tiden ting tar.
Roger lytter og noterer. Han spør meg om hva jeg mener med tid, om jeg opererer med ulike tidsbegreper. Roger mener jeg har et tidsproblem.
– Når jeg tenker på tid, tenker jeg på to ting: dårlig tid og mye å gjøre. Ofte sier vi at vi har tid eller at vi har dårlig tid, sier han.
Det er som om tida flyter avgårde mellom oss. Klokken på veggen tikker meg på nervene. Viseren beveger seg fra punkt til punkt og minner om at alt flyter. Filosofen spør meg hva jeg mener med tidstyveri. Han nøler.
– Hvordan vil du bedømme tiden din – du nevnte noe du kalte tidsflux?
– Ja, det er en opplevelse av å hoppe fram og tilbake i tiden mentalt. Tiden får et meningstap. Jeg vil gjerne være tilstede der jeg er, men er det ikke!
– Handler det om at tiden din mangler mening?
– Kanskje.
Vi blir sittende å skue ut av vinduene. Høstløvet blafrer forbi i det jeg slynger ut en spontan tanke:
– Tenk om det fins parallelle former for tilstedeværelse, nesten som en total tilstedeværelse? Tenk deg å være på et sted her og nå også tenker du deg fram og tilbake i tid samtidig som du snakker med noen der og da!
Roger ber meg om å definere tilstedeværelse enda tydeligere. Er det å oppsøke intense øyeblikk? Er det å oppsøke rom hvor man blir mer bevisst tiden et liv tar? Vi finner ut at det ikke må forveksles med å være en lykkejeger.
Jeg konstaterer at det å være tilstede vil si at tiden og stedet er noe meningsfylt. Noe som peker utover seg selv. Roger sier at vi nærmer oss noe interessant. Men så har vi ikke mer tid igjen. Det har gått en time allerede.
– Dette kalles en kartleggingssamtale, avslutter han.
Vi følger den opp en time til i neste uke hvis jeg har tid – og et par hundre kroner .
