Mamma solgte inn Teaterhøgskolen

Studerte: Statens Teaterhøgskole

Når: 2001-2004

Aktuell: Amanda-pris for beste kvinnelige skuespiller

To dager etter å ha mottatt den gjeve Amanda-prisen for sine prestasjoner som karakteren Jannicke i skrekkfilmen «Fritt vilt», er Ingrid Bolsø Berdal nok en gang tilbake ved filmlerretet. På Eldorado, for å se «Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer». Hun synes tiden har gått fort siden hun gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 2004.

– Jeg føler det som om jeg gikk ut i fjor, sier hun.

Trønderen begynte egentlig utdanningsløpet i en annen form for kreativ utdanning. Etter å ha tatt mellomfag i musikk ved Universitetet i Trondheim, var Berdal klar for å følge musikkens toner videre, men moren hennes sendte tankene i andre baner.

– Mamma begynte å snakke om Teaterhøgskolen. Jeg hadde sang som hovedinstrument, og merket at det å innbille seg ting og bruke fantasien i forhold til å skape historier var mulig gjennom mer enn bare sang. Dermed ble det til at jeg søkte, sier Berdal.

Hun kom inn på andre forsøk.

– Jeg ble sjokkert og kjempeskremt da jeg kom inn, og det tok lang tid før jeg ble skikkelig glad. Det skulle jo ikke gå an å komme inn på Teaterhøgskolen, forteller hun, men legger til at skrekken gikk over når hun merket hvor god utdannelsen og folkene var.

Romanser ble det derimot lite av. Bortsett fra i timen.

– I klassen min var det ingen synlig kyssing utenom i skuespillersammenheng, forteller hun.

Berdal lot seg overraske over nivået på skuespillerutdanningen.

– På universitetet var vi stadig på øverommet og drev med hørelære i gangene, så jeg var spent på hvordan det var med det på Teaterhøgskolen. Jeg tenkte at folk som skal bli skuespillere ikke trengte noen konkret kunnskap, de skulle jo bare stå og skape seg. Men jeg fikk utrolig mange konkrete oppgaver. Å lære seg skuespill er som å lære seg et håndverk, sier Berdal, som forteller at studiet besto av svært mye øving.

– Førsteklasse var veldig tøft, hardt og emosjonelt krevende. Andreklasse var fylt med prøving og feiling. Først i tredjeklasse begynte alt å falle på plass, forteller hun.

Til tross for all øvingen, prøvingen og feilingen var det plass til fest og moro også.

– Det var mye artig, men jeg forsøkte å fokusere på studiene. Jeg er veldig målbevisst, og levde mine tre år på Teaterhøgskolen i en slags «tunnel», sier hun.

Det var potensielt tunnelen og målbevisstheten som førte til Amanda-pris på fredag. Spørsmålet må stilles, hvor uoriginalt det enn er:

– Hvordan føles det å få slik en gjev pris?

– Det er veldig artig å få Amanda-prisen, det er en ålreit klapp på skulderen for at man har gjort en god jobb.

– Når kan vi forvente å se deg med en Oscar-pris i hånden?

– He he, det er noen hakk over det jeg tenker jeg har innenfor rekkevidde. Det er så mye bra man kan gjøre i Norge av film, så jeg har mer enn nok å bite i her i landet.

«Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer» er ferdigspilt, og Berdal vandrer ut fra fantasien og inn i virkeligheten.