– Enorme muligheter

Tirsdag møtte statsråd for forskning og høyere utdanning Oddmund Hoel (Sp) til paneldebatt ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Temaet var kunstig intelligens (KI) i høyere utdanning.

Regjeringen har nylig bevilget én milliard kroner til forskning på KI, også kalt KI-milliarden. Ifølge regjeringen skal 850 millioner av disse gå til fire til seks forskningssentre, mens resterende 250 millioner skal brukes på blant annet forskerskoler og internasjonalt samarbeid. 

– KI vil skape enorme muligheter, og enorme risikoer. Derfor er både forskning og regulering av KI helt nødvendig, sa Hoel.

Eksamenstrøbbel

Når det gjelder vurderingsformer og eksamen, mener statsråden at KI først og fremst representerer et stort problem. 

– Vi er helt avhengige av at både arbeidslivet som venter studentene, og samfunnet ellers har en tillit til at studenten faktisk kan det som vitnemålet sier at den skal kunne, sa Hoel og la til: 

– Spørsmålet er hvordan vi skal regulere KI slik at eksamen og andre vurderingsformer blir et uttrykk for studentenes faktiske kunnskaper.

Imidlertid konstaterer statsråden at dette ikke skal besvares fra politisk hold.

Han mener at strenge retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet (KD) er feil ende å begynne i. 

– Hvordan undervisning og vurdering i forbindelse med KI skal se ut, er faglige spørsmål. Fagmiljøene og institusjonene må selv finne gode måter å håndtere dette problemet på, sa statsråden. 

Mener KI skaper mistillit 

Sammen med Hoel, deltok også Aurora S. Møllersen (23) i panelsamtalen. Hun er leder i studentutvalget ved Samfunnsvitenskapelige fakultet på UiO. I tillegg var hun medlem i arbeidsgruppen AI Task Force, som jobbet med å kartlegge KIs rolle i akademia. 

Hun mener mistillit til studentenes bruk av KI har ført til dårlige vurderingsformer.

– På grunn av et dominerende mistillitsforhold, har noen vurderinger tatt en form som ødelegger studentenes læringsutbytte fullstendig, sier Møllersen. 

Særlig sikter hun til avanserte emner helt opp på masternivå, som vurderes på grunnlag av fire timers skoleeksamen.

– Slike vurderingsformer reduserer insentivet for å sette seg inn i og forstå pensumet, samtidig som man mister anledningen til å vise det man har lært. Det er ett av mange eksempler på hvordan frykt for KI og mistillit til studentene medfører større skade enn KI i seg selv. 

Gir universitetene ansvaret

De siste ukene har det vært mye snakk om fremtidige tiltak for å forhindre misbruk av KI i høyere utdanning. På spørsmål om dette gjentok Hoel budskapet sitt fra panelet.

– Vi er opptatt av dette som et faglig spørsmål, et som skal besvares nedenfra. Det trengs en sterkere samordning av praksis og regelverk på de akademiske institusjonene, noe vi er i gang med, sa Hoel til Universitas.

– Hvordan tenker du å opprettholde samfunnets tillit til akademia, og samtidig ha vurderingsformer som ikke reduserer studentenes potensial?

– Det blir en litt forvridd måte å se det på. Samfunnet må ha tillit til akademia. Imidlertid er tilliten til norske universiteter og høyskoler høy, så utgangspunktet er veldig godt. 

Han understreker at samfunnet vil komme til å stille spørsmål ved studentenes kunnskaper, særlig i forbindelse med KI og plagiatsaker. 

– Disse spørsmålene må akademia ha gode svar på. Det dreier seg blant annet om hvordan man legger opp undervisning og vurdering av studentene. Dette har jeg sterk tro på at de ulike akademiske institusjonene selv finner gode svar på

Statsråden var også opptatt av å trekke frem de positive sidene ved KI. 

– Det er også viktig å se på hvordan KI kan effektivisere både læring og kunnskapsinnhenting, sa Hoel, men advarte mot at effektiviseringen ikke må erstatte intellektuelt arbeid.