Når studentene tar makta

Har du noensinne lidd deg gjennom noe som minner mer om en høytlesningstime fra power-point enn en forelesning, med en usympatisk drone av en professor og spurt deg selv – hvorfor var det ingen som advarte meg? Det slipper studentene på Columbia: på nettstedet CULPA kan de finne utførlige anmeldelser av nesten samtlige lærere på stedet.

Uhyre populært

Alt tyder på at nettstedet påvirker fagvalget til studentene her.

– Jeg tar ikke et fag med mindre professoren har en god anmeldelse, forteller Clémence White mellom de fargesprakende, høstkledte trærne på en parkbenk ved Hudson-elva.

– Det er det eneste vi har å gå etter, sier venninnen hennes, Anna Bahr.

Og de to er ikke alene. I en kjellerkafé på campus er jeg så heldig å få møte sjefen for CULPA, selv om han opererer i skjul. Ifølge ham har nettsiden til tider nesten mer trafikk enn de har kapasitet til.

– I registreringsperioden har vi så stor pågang at vi pleier å sitte foran dataene våre hele natten og krysse fingrene for at serveren ikke skal kræsje. Ifølge våre beregninger er hver laveregradsstudent innom minst en til to ganger i semester, sier han.

En unik løsning

Professorrangeringer er ikke enestående i USA, men CULPA-sjefen mener at det er noe helt unikt med løsningen på Columbia.

– Anmeldelsene våre er fortellende, vi ber studentene om å bidra med litt mer enn en karakter fra 1 til 5 på hvor tiltrekkende eller interessante professorene deres er. Vi er ikke som de nettstedene som har blitt kritisert i New York Times, maskiner som forteller studentene hvordan de kan få en A på enklest mulig vis.

Snarere mener han at de fleste anmeldelsene han leser som redaktør for nettsiden viser seg å være gjennomtenkte, treffende og nyanserte, og han har flere teorier om hvorfor.

– Enten har vi skapt en god kultur gjennom strukturen på siden vår, eller så er studentmassen på Columbia rett og slett uvanlig begavet.

Nettsjefen er en slags lokal variant av Facebook-gründeren Mark Zuckerberg, han studerer datateknologi, har flørtet med Silicon Valley – og har klokketro på potensialet i siden han driver. Han sier han har sett CULPA ha direkte påvirkningskraft på studiekvaliteten.

– Jeg tok et fag med en professor som virkelig fikk gjennomgå på nettet. På slutten av semesteret skrev flere av oss veldig fine ting om ham. Han sa at CULPA fikk ham til å innse en del ting, som han deretter fikset opp i.

Ikke ukontroversiell

Samtidig er det grunner til at redaksjonen finner det nødvendig å være anonyme.

– Vi ønsker å verne om integriteten vår. Ved å holde oss anonyme sikrer vi oss fra innblanding ovenfra og at noen av oss som driver siden holdes ansvarlige for hva som skrives der – utover reglene vi håndhever selv, sier CULPA-sjefen.

Men det er ikke til å stikke under en stol at siden er langt bedre likt blant studenter enn vitenskapelig ansatte. Filosofiprofessor Christia Mercer, som har gjestet Universitetet i Oslo (UiO), er blant de mindre begeistrede. Når jeg spør henne om hun tror det er en sammenheng mellom CULPA og den «uvanlige begavelsen» til Columbia-studentene, gir hun et svar karakteristisk for en Columbia-professor.

– Jeg er uenig i premisset ditt. Du blir nødt til å overbevise meg.

Etter litt svett ordkløveri retter hun heldigvis skarpsinnet sitt mot studentmassen i stedet.

– Du kan si CULPA reflekterer en elitekultur i en veldig begrenset forstand. Studentene ble nøye vurdert da de kom inn her, nå føler de seg berettiget til å evaluere, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at man kan få en bedre utdannelse på Columbia enn i Oslo, men det er kun fordi opptaksprosessen er strengere og studentene dermed jobber hardere.

– Det er litt som med forskjellen på et lokallag og et kretslag i fotball. Selvfølgelig vil den siste generelt sett være bedre, men det er bare fordi kravene til hvem som får lov til å spille der er høyere, sier hun, og retter en finger mot det problematiske ved siden:

– CULPA er et merkelig monster: hvis studentene bare var ute etter å si meningen sin om professorene kunne de skrevet en vanlig lærerevaluering, sier hun.

For filosofen endrer det ikke saken nevneverdig at visse professorer har endret kurs etter å ha lest anmeldelsene sine.

– Noen ganger kan det nok hende professorere leser anmeldelsene og tenker «jøss, her må jeg ha fremstått på en annen måte enn jeg innså». Jeg tror likevel CULPA hovedsakelig er et sted hvor misfornøyde studenter kan få uttrykk for naget sitt, og overentusiastiske studenter kan lovprise professorene de liker. Og noe av det som står der er direkte usant.

– Bruk en klype salt!

CULPA-sjefen sier de stort sett redigerer anmeldelser som blir beskyldt for å inneholde løgn.

– Men vi er avhengige av at folk sier fra. Vi er bare et par stykker, og CULPA inneholder nok anmeldelser til å fylle syv tjukke bøker.

Anna Bahr og Clémence White er på sin side samstemte om at det er lett å gjennomskue anmeldelsene, og at man må ta de mest følelsesladde anmeldelsene med en klype salt.

– Du skjønner fort når en anmelder er indignert over en D, sier White.

– Men det er ofte gjennomgående trender i hva som blir skrevet om en professor. Til og med følsomme innlegg er relevante hvis de kommer igjen og igjen, legger Bahr til.

Fagvalg = veivalg

De to laveregradsstudentene er imidlertid ikke fremmed for at nettsiden kan reflektere en elitetenkning blant studentene.

– At vi anser studenters meninger om internasjonalt anerkjente akademikere som så viktige sier mye om selvbildet vårt, begynner Bahr.

– Det er mange her som er privatskolerte, drillet i å tenke selvstendig og snakke ut. Ikke at det nødvendigvis er negativt, men det kan slå ut i selvtilfredshet, legger White til.

– Samtidig trenger du ikke være en god underviser selv om du akademisk sett er enestående. Sånn sett er det kanskje mer sannsynlig at våre medstudenter vil ha erfaringer som ligner våre, sier Bahr, før Clémence White tar det siste ordet:

– Det er viktig å huske at mens man i Europa velger fagområde idet man begynner på høyere utdanning, er det amerikanske colleget et sted man skal eksperimentere med veivalgene sine, og stykke sammen en kurs for hvordan man vil endre seg.

Fagvalget handler altså om mer enn å få valuta for de omlag 25 000 kronene studentene må ut med per emne.

Kunne fungert i Norge

– Jeg ser både fordelene og ulempene ved nettsiden, sier Aksel Braanen Sterri, leder for Studentparlamentet på UiO.

– Det ville satt fokus på studiekvalitet, og gjort det lettere for studenter å vite hva de skal velge, spesielt frie emner.

Han påpeker at interne studentevalueringer ikke er noen fullgod erstatning for anmeldelser som blir gjort tilgjengelig for offentligheten.

– Problemet i dag er at mange studentevalueringer går i dunken.

Christia Mercer beskriver derimot CULPA som et «unorsk» fenomen.

– Nordmenn er generelt veldig avslappede, og ikke så altfor kritiske av seg.

Sterri mener nettopp dette kunne gjort ordningen velfungerende i Norge.

– Hadde et sånt nettsted blitt brukt til å henge ut professorer, ville det vært et problem. Men i og med at nordmenn er så snille og forsiktige, kan det bety at de ville skrevet gode og seriøse anmeldelser selv bak beskyttelsen av å være anonym. Det er ideen om rangering av professorer som egentlig er en unorsk greie.