– Finner på dritt for å være kjipe

Før handlet ritualer i studentforeninger om felleskap og delte erfaringer. Nå handler det bare om å se hvor langt man kan gå, mener sosialantropolog ved UiO.

Publisert Sist oppdatert

Stadig nye avsløringer avdekker uakseptable forhold på studentforeninger på norske universiteter og høyskoler. Studenter blir bedt om å gjøre ydmykende og seksualiserte handlinger som en del av opptaksprøver for å få være med i foreningene. Nylig skrev [Universitas om bartenderutvalget på BI (BUFF) hvor jobbsøkere blant annet fikk beskjed om å kle seg nakne](2), og nå har en lignende sak blitt avslørt på Veterinærhøgskolen.

Sjokkerende opptaksritual på Veterinærhøgskolen: – Vi ble bedt å kle oss nakne

Thorgeir Kolshus, førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt på UiO og spesialist på hemmelig mannskultur i Stillehavet, mener det som skjer i studentforeninger er eksempler på såkalte initiasjonsritualer.

– Alle må gå gjennom en prosess med litt ydmykelse, litt smerte, før man kommer ut på den andre siden som fullverdig medlem. Det som gjør at man blir fullverdig er en delt erfaring, og man tenker at for at man skal fortsette å være et fellesskap så må alle ha den samme erfaringen.

Maktovergrep

Disse ritualene er begrunnet gjennom tradisjon, og med en tanke om at man deler en hemmelighet. Kolshus forklarer at studentforeninger tradisjonelt sett har vært mannsbaserte, og når menn kommer sammen er det viktig å markere innafor og utafor. Formen har stort sett vært den samme i alle år, men forskjellen fra tidligere er at nå ønsker man ikke bare å dele en erfaring, man vil også tøye strikken lengst mulig.

– I tilfellet med BI er det et regelrett maktovergrep. Det gjør det ekstra problematisk. Man har lånt troverdigheten av et ritual, men man er bare ute etter å se hva man kan få han eller henne til å gjøre. Man finner bare på dritt for å være kjipe, ikke for å få fellesskapsfølelsen. Jeg synes innmari synd på de som går gjennom det. Det handler ikke om tradisjon, men om å se hvor langt man kan gå, sier Kolhus.

– Kan man se på det som en slags videreføring av russekulturen?

– Det virker mye sånn. Det handler mer om hvor langt kan de dra det, enn at dette har alle gjort i alle år. Det virker som at man prøver å «one-upe» hverandre.

Kan få flere konsekvenser

Ifølge Kolshus er det mange sosialpsykologiske forklaringer på hvorfor studenter går med på å gjøre det de får beskjed om.

– Det å være utafor er verre enn å prøve å være på innsiden, og så kanskje oppdage at der her var det ikke så spennende likevel. Nysgjerrighet er nok også en årsak. Og det å få bekreftelsen på at «de vil ha meg med». Her er det mange motiver som spiller sammen.

Konsekvensen for den enkelte student som blir med er at det kan gå utover vedkommendes grenser, og at man blir med på noe man aldri ellers ville gjort.

– Med sosiale medier kan også konsekvensene bli enda større en før, fordi ting kan bli spredt. Det tenker man kanskje ikke like mye over.

Slike ritualer kan også forsterke en del skillelinjer som ligger der i utgangspunktet, om hvem som er inne hvem og som er ute. Dette vil påvirke gruppedannelser i studentmiljøet. Faren er at det begrenser graden av samhandling mellom grupper, og dette er igjen dårlig for studiekvaliteten.

Hvordan kan det pågå i flere år uten studenter sier fra? Er det et ønske om å ikke framstå som at man «ikke er med på leken»?

– Ja, det er en nok en nærliggende forklaring, sier Kolshus.

Powered by Labrador CMS